Gamle kniver på Kongsbergmarken


Her er noen av de gamle knivene jeg fikk se på Kongsbergmarken 2009. Flere kommer siden.

Som vanlig velger jeg blant annet noen der det er betydelig usikkerhet, eller der jeg ikke har peiling.




Borgarson eller en i nærheten?


To fine, gamle kniver uten slire. Den ene har super gravering i buksbom, den andre har glatt skaft i flammelønn eller annet flammet tre.

Det heter seg gjerne at slike kniver er fra Borgar Borgarson (1836-1916), Bø i Telemark, kanskje laget mens han arbeidet hos deConinck i Oslo, men egentlig vet vi det slett ikke.


Skjæring i en kvalitet som på dette skaftet kan godt være fra Borgarson. Eller fra en av hans beste elever, eller fra . . . nei, det der blir bare gjetting.

Selv om en kniv skulle være skåret på prikken likt en signert Borgarson, må vi venne oss til å leve med den store usikkerheten det alltid er rundt disse usignerte, utskårne knivene, samme hvor fristende det er å gi dem et navn.



Knakende fint blad, laminert selv om det godt kan være et byblad. Kraftig smellopp med avsats ned til bladryggen, og med en avsats også fra underkanten og opp til der hvor eggen opprinnelig var da bladet var nytt. De aller fleste av våre dagers staskniver av denne typen (og stasknivtyper flest) må greie seg med et vesentlig tammere blad enn dette. Men akkurat det går det vel an å gjøre noe med?



Begge knivene har jernholker av dette slaget med de karakteristiske hakkene. Den ene har også den toppen som går igjen på mange slike kniver. Men er det så sikkert at dette sier noe om hvem som laget knivene? Kanskje slike holkesett var å få kjøpt, for eksempel i Oslo?

Borgarson brukskniv, blir det sagt. Men altså: hvem vet?






Prestmoen? Odde?


Alltid stas å få noe pent på bordet fra de store Lillehammer-skjærerne, denne gangen en liten sak i hvalrosstann.

At skaftet er av hvalross, vises tydelig av midtpartiet fra øverst til nederst langs baksiden av slira.

Om kniven er skåret av den ene eller den andre av Prestmoen eller Odde (eller en tredje, men det er vel en av de to?), vises derimot ikke like tydelig.



Hode etter modell av knivkjøperens hund?



















Det er rart at det skal være tvil om knivmakernavnet når noe er skåret så bra som dette. Men jammen er det. En av de store gledene med disse knivene er å sammenligne dem med hverandre og lage foreløpige teorier om hvem som har skåret hver enkelt av dem. Dette må helst gjøres med de virkelige knivene, men bilder kan også være interessante. Det er etter hvert blitt en hel del bilder på disse sidene som det kan være aktuelt å sammenligne denne kniven med.


Sølvstempel: NT 830

Det er usikkert hvem denne NT er, men det kan være et uregistrert stempel fra gullsmed Thune i Oslo. 830-stempel viser at kniven er fra 1890 eller senere.






Ringlekniv










Når det kommer fram en ringlekniv, altså en kniv med én eller flere kuler inni en hul skaftholk for å lage lyd, kan vi regne med at vi har noe ordentlig gammelt på bordet. I sånne tilfeller blir det knapt nevnt noen mulighet for å finne ut hvem som laget den. Det meste vi kan håpe på, er at noen kan si noe fornuftig om cirka hvor og cirka når den kan være laget.

Både blad og slire er borte. Bladet er erstattet med et fra Halvor O. Vollan (1906-1986) i Tinn.














Jernholker med messingringer i toppen.


Halvor Vollans staselige stempel:
H. O. VOLLAN TINN

Staselig blad også, uslipt. Bladet hører jo ikke til, men det gjør i det minste at man har en kniv og ikke bare et løst skaft.






Jeger og noen dyr


Hyggelig kniv med morsomme figurer i skaftet. Slira er borte også i dette tilfellet, og knivmakernavnet er igjen helt i det blå.


















Jeger med diverse pene villdyr: bjørn, gaupe og rein. Dyrene er litt barnslige, og jegeren ser ut til å holde et gevær for første gang, men resultatet er likevel riktig hyggelig.

















Noen som vet hvem som laget holkene på denne måten? Pene detaljer og stødig gravering fra en som kunne det.

Bladet er laminert og med dekorert rygg og en uvanlig spiss. Innlagt messing og filt dekor. Supert.






Barberkniv fra Skien


Jeg liker gamle, norskproduserte barberkniver. Denne er laget av Gjemsø Jernvarefabrik, Skien. Barberknivene derfra finnes også i svart.



Fint stempel: GJEMSØ SKIEN NORGE GARANTI

Jeg har tidligere skrevet om knivene fra Gjemsø og de to andre som i 1902 dannet det nye firmaet TRIO, i Knivbladet 2003 nr 4, side 4-10.

I den artikkelen bommet jeg på et årstall. Jeg skrev at Gjemsø Jernvarefabrik ble grunnlagt i oktober 1898. Sigmund Hansen, som hadde med seg denne barberkniven på Kongsbergmarken, hadde funnet fram der det sto om firmaet. Det viste seg at jeg ikke hadde lest nøye nok.

Det gjelder Axel L. Colls bok Skienfjordens industri, utgitt i Kristiania i 1900. Der står det:

"Gjemsø Jernvarefabrik, som oprindelig grundlagdes af Aktieselskabet Gjemsø Kloster, tilhører nu et den 1ste Okt. 1898 konstitueret Aktieselskab . . ."

1898 var ikke startåret.

I Knivbladet skrev jeg at Gjemsø Jernvarefabrik stilte ut (og fikk sølvmedalje) på amtsutstillingen i Skien i 1899. Men i Colls bok er det i tillegg et bilde av firmaets monter fra landsutstillingen i Skien i 1891, så fabrikken var altså i virksomhet iallfall så tidlig som da, og sannsynligvis en tid før. Dermed har vi fått flyttet den et tiårs tid bakover i tid.

Men særlig mange kniver og knivblader derfra har vi ikke funnet.






Asbjørn Hylland


Som jeg skrev for litt siden, får vi ikke flere kniver på eBay fra England, men denne rakk å komme derfra før auksjonen ble stengt for sånt. Siste fine eBay-kniv fra England? Knivsamler Leif Mjølstad hadde betydelig flaks med å finne den. Den var lagt ut med "Buy It Now"-mulighet, til altfor lav pris, og han har all grunn til å være glad.

I England er kniver vanskelig også utenom eBay: Du må være atten år for å kunne kjøpe så mye som en speiderkniv. Engelske og danske knivfolk har nok en del felles lidelser å snakke om hvis de treffes.


Mjølstads kniv er en interessant sak som ble diskutert en hel del på Kongsberg. Hvem har laget den?


Som dere ser, er det en gammel telemarkskniv med utskåret bukkehornslire og graverte sølvholker. Med blad som virker originalt og med skaft i flammelønn. Fine greier.

De brede holkene skiller kniven fra de eldre av tilsvarende type. Han som laget denne her, har tydeligvis sett kniver fra de gamle knivmakerne, men han har også sett nyere saker.

Ta fram Knivbladet 2008 nr 4, og se på side 13. Der er det to kniver av Asbjørn Hylland (1853-1931), sønn av Halvor Teigen. Denne kniven er også fra ham. De to på bildene i Knivbladet har forøvrig en historie som gjør dem til sikre Hylland-kniver.

Utskåret geitehorn i bra kvalitet er stor stas. Men siden jeg er litt short på geitehornskniver, sendte jeg noen bilder til Ole Jacob Oxum, som tok en tur hjem til Arne Aasmundsen. Og så tok de fram Hylland-kniver og diskuterte og sammenlignet. Og så har vi diskutert etterpå.













Nedre slireholk er av samme slag som på de to i Knivbladet, og typisk for Asbjørn Hylland. Ved første blikk ser kanskje ikke graveringen i øvre og nedre holk på dette eksemplaret ut til å ligne hverandre nok, men de er fra samme mann og hører sammen. Både bunner og bladnerver er gjort helt likt.

Opphenget er helt det samme (og maken til en annen slik kniv som ble solgt på en auksjon i fjor), bortsett fra sølvplaten.


Fin skjæring i geitehornet, omtrent som fra de gamle gutta, og resultatet er blitt riktig pent. Men det ligner ikke på Hylland-knivene som Oxum og Aasmundsen så på. Derimot er det påfallende likt hornet i en slire fra Aanund Nystog (som enkelte altså er så heldige å kunne ta fram fra skuffen når det trengs), så likt at Asbjørn Hylland godt kan ha fått det fra ham.

Det er ikke uvanlig på slike kniver at ikke alle deler er fra samme knivmaker. Vi er jo ellers vant til at en kniv kan ha blad som er smidd av en annen enn den vi regner som knivmakeren, enten det er gamle eller nye kniver. Hos oss er dette ukomplisert, mens det i et annet knivmiljø ville vært svært uvanlig med blad fra en annen smed. Hvorfor er det da så merkelig om en langt mindre vesentlig del av kniven enn bladet skulle komme fra en annen? Når en kniv ikke engang er signert, kan det ikke ha vært noe i veien for at knivmakere byttet arbeid: Du lager noen graverte holker for meg, og jeg skjærer litt geitehorn for deg.

En annen mulighet er at dette var et tidlig forsøk, og at Hylland skar den nøyaktig etter forbilde av Aanund Nystog.
















Hører kniv og slire sammen? Det går an å lure. Begge slireholker har altså samme bunner, og bunnene i skaftholkene er av nesten samme slag som dem, men bare nesten. Akantusen er en annen enn i slireholkene, blant annet med andre bladnerver. Dermed er det nærliggende å tenke seg en annen knivmaker. Men nå er altså skaftholkene gravert som på knivene i Knivbladet, og dermed har kniven tydeligvis sittet i denne slira siden starten.


Bladet er også som i Knivbladet, både fasongen og smelloppen. Hylland var smed, og bladet er nok smidd av ham selv.























Så kommer vi til masken i skaftenden. Den er av det slaget som flere brukte. Ikke langt unna Kleppo, men er i motsetning til Kleppos masker uten tenner. Hva med Aasmund Hovden? Ikke helt lik der heller.

Dette er kanskje en maske støpt av Hylland selv, men på knivene i Knivbladet har han brukt en hund i skaftenden. En maske som denne kunne han vel også ha fått av en annen. (Jeg hører at det også skal finnes Kleppo-kniver uten tenner i masken. Kanskje Kleppo fikk noen av Hovden?) Den har en skade på overleppen, som ser ut til å være en støpefeil, og finishen er litt grov. Kanskje den som støpte denne masken, ikke ville bruke den selv, men ga den til Asbjørn Hylland?


Da jeg først fikk se bilder av kniven, og etterpå så den på Kongsberg, regnet jeg det som sannsynlig at ikke alt var originalt. Men etter at den er studert nærmere og er sammenlignet med andre Hylland-kniver, ser det ut til at alt har vært der fra starten. Kanskje variasjonene i gravering fra holk til holk viser at denne kniven er litt eldre enn dem i Knivbladet, fra en tid da Hylland ennå var mer underveis enn da han laget de to i bladet.

Kanskje masken er en Hylland-maske fra før han begynte å bruke en hund i skaftenden. Og kanskje både det ene og det andre. Som med fine staskniver flest: Denne tåler å bli diskutert om igjen, og sammenlignet direkte med de andre knivene jeg har nevnt her, når muligheten byr seg.