17. mai 2009
Asbjørn Hylland og Aanund Nystog
Aanund Nystog-kniven på dette bildet viste jeg så vidt i rapport fra Vikingskipet 2009. Jeg tok mange flere bilder av den, og nå plasserer jeg dem her etter Asbjørn Hylland-kniven som lå her fra før.
Både Aanund og Asbjørn er sønner av mer kjente knivmakere. Begge hadde beskjeden produksjon og høy kvalitet, og knivene deres hører hjemme blant Telemark-samlernes store klenodier.
Det er blitt en del bukkehornkniver fra Vest-Telemark på disse sidene, og noen andre kniver fra de samme knivmakerne. Ikke rart, siden dette er noe av det som knivsamlere er mest ute etter av alle norske kniver. Knivene er spredd litt rundt omkring på sidene her, og jeg burde vel for lengst ha ryddet opp og vist dem mer samlet. Men mye annet er jo også ganske rotete. Hm. Jeg utsetter det igjen.
Asbjørn Hylland
Som jeg skrev for litt siden, får vi ikke flere kniver på eBay fra England, men denne rakk å komme derfra før auksjonen ble stengt for sånt. Siste fine eBay-kniv fra England? Knivsamler Leif Mjølstad hadde betydelig flaks med å finne den. Den var lagt ut med Buy It Now-mulighet, til altfor lav pris, og han har all grunn til å være glad.
Jeg ser at engelske knivhandlere nå tester grensene for å se om de lar seg å tøye litt. Vi får ønske både handlerne og oss her hjemme lykke til.
I England er kniver vanskelig også utenom eBay: Du må være atten år for å kunne kjøpe så mye som en speiderkniv i butikken. Engelske og danske knivfolk har nok en del felles lidelser å snakke om hvis de treffes.
Som dere ser, er dette en gammel telemarkskniv med utskåret bukkehornslire og graverte sølvholker. Blad som virker originalt. Skaft i flammelønn. Alt i god stand. Fine greier.
De brede holkene skiller kniven fra de eldre av tilsvarende type. Han som laget denne her, har tydeligvis sett kniver fra de gamle knivmakerne, men han har også sett nyere saker.
Ta fram Knivbladet 2008 nr 4, og se på side 13. Der er det to kniver av Asbjørn Hylland (1853-1931), sønn av den store knivmaker Halvor Teigen. Denne kniven er også fra Asbjørn. De to på bildene i Knivbladet har forøvrig en historie som gjør dem til sikre Asbjørn Hylland-kniver. Denne hadde ikke noen slik historie, så da ligger det an til en diskusjon.
Utskåret geitehorn i bra kvalitet er stor stas. Nå er jeg selv litt short på geitehornskniver, og det er skummelt å identifisere en kniv ut fra ikke særlig detaljerte bilder på trykk. Så jeg sendte noen bilder av denne her til Ole Jacob Oxum, som tok en tur hjem til Arne Aasmundsen. Og så tok de fram Hylland-kniver (heldiggrisene!) og diskuterte og sammenlignet. Og så har vi diskutert videre etterpå.
Nedre slireholk er av samme slag som på de to i Knivbladet, og typisk for Asbjørn Hylland. Ved første blikk ser kanskje ikke graveringen i øvre og nedre holk på dette eksemplaret ut til å ligne hverandre nok, men de er fra samme mann og hører sammen. Både bunner og bladnerver er gjort helt likt.
Opphenget er helt det samme som på den i Knivbladet (og maken til en annen slik kniv som ble solgt på auksjon i fjor), bortsett fra sølvplaten.
Fin skjæring i geitehornet, omtrent som fra de gamle gutta i generasjonen før, og resultatet er blitt riktig pent. Men det ligner ikke på Hylland-knivene som Oxum og Aasmundsen så på. Derimot er det påfallende likt hornet i en slire fra Aanund Nystog (som enkelte altså er så heldige å kunne ta fram fra skuffen når det trengs), så likt at Asbjørn Hylland godt kan ha fått det utskårne hornet fra ham.
Det er ikke uvanlig på slike kniver at ikke alle deler er fra samme knivmaker. Vi er jo ellers vant til at en kniv kan ha blad som er smidd av en annen enn den vi regner som knivmakeren, enten det er gamle eller nye kniver. I Norge er dette ukomplisert, mens det i noen andre lands knivmiljøer ville vært svært uvanlig med blad fra en annen smed. Hvorfor er det da så merkelig om en langt mindre vesentlig del av kniven enn bladet skulle komme fra en annen? Når en kniv ikke engang er signert, kan det ikke ha vært noe i veien for at knivmakere byttet arbeid: Du lager noen graverte holker for meg, og jeg skjærer litt geitehorn for deg.
En annen mulighet er at Hylland skar hornet nøyaktig etter forbilde av Aanund Nystog.
Hører kniv og slire sammen? Det går an å lure. Begge slireholker har altså samme bunner, og bunnene i skaftholkene er av nesten samme slag som dem, men bare nesten. Akantusen er en annen enn i slireholkene, blant annet med andre bladnerver. Dermed er det nærliggende å tenke seg en annen knivmaker. Men nå er altså skaftholkene gravert som på knivene i Knivbladet, og dermed har kniven tydeligvis sittet i denne slira siden starten.
Bladet er også som i Knivbladet, både fasongen og smelloppen. Hylland var smed, og bladet er nok smidd av ham selv.
Så kommer vi til masken i skaftenden. Den er av det slaget som flere brukte. Ikke langt unna Kleppo, men er i motsetning til Kleppos masker uten tenner. Hva med Aasmund Hovden? Ikke helt lik der heller.
Dette er kanskje en maske støpt av Hylland selv, men på knivene i Knivbladet har han brukt en hund i skaftenden. En maske som denne kunne han vel også ha fått av en annen. (Jeg hører at det også skal finnes Kleppo-kniver uten tenner i masken. Kanskje Kleppo fikk noen av Hovden?) Den har en skade på overleppen, som ser ut til å være en støpefeil, og finishen er litt grov. Kanskje den som støpte denne masken, ikke ville bruke den selv, men ga den til Asbjørn Hylland?
Da jeg først fikk se bilder av kniven, og etterpå så den på Kongsberg-Marken 2009, regnet jeg det som sannsynlig at ikke alt var originalt. Men etter at den er gransket nærmere og er blitt sammenlignet med andre Asbjørn Hylland-kniver, ser det ut til at alt har vært der fra starten. Kanskje variasjonene i gravering fra holk til holk viser at denne kniven er litt eldre enn dem i Knivbladet, fra en tid da Hylland ennå var mer underveis enn da han laget de to i bladet.
Kanskje masken er en Hylland-maske fra før han begynte å bruke en hund i skaftenden. Og kanskje både det ene og det andre. Som med fine staskniver flest: Denne tåler å bli diskutert om og om igjen, og sammenlignet direkte med de andre knivene jeg har nevnt her, når muligheten byr seg.
Aanund NystogEn fin Nystog-kniv i god stand vekker alltid oppsikt. Denne gangen er den ikke fra Talleiv Nystog (1832-1910), men fra hans langt mindre produktive sønn Aanund Nystog (1866-1926). Og den er et ganske strøkent eksemplar. Og signert! Så dette er noe som tåler å bli sett nærmere på.
Sammenlign også med Talleiv Nystogs kniv her.
Den har det meste man kan ønske seg av en kniv fra denne knivmakeren. Eller ønsker man seg også utskåret geitehornslire? Antagelig, for geitehorn er veldig stas. På den annen side: Her er det til gjengjeld pauting av fineste slag, og fra Aanund Nystog er pauting enda mer uvanlig enn horn. Så da kan man ønske seg begge slagene! Jo, men det er ganske urealistisk. De er omtrent håpløst å få tak i.
Kniv og slire hører sammen, og skaft og detaljer er maken til en annen kniv med slire i geitehorn, der bladet også er signert. Dette regnes derfor som en sikker Aanund Nystog.
Veldig hyggelig med signert blad: AN. Samme fasong som farens, og så godt som like fint utført. Men som vi ser av bildet, har han ikke vært direkte heldig med sveisen.
Nydelig skjæring i ibenholt. Han har gjort det litt enklere for seg ved ikke å la mønsteret gå ubrutt rundt skaftet.
Maske i skaftenden, som denne sure fyren her, gjør seg godt på slike kniver.
Legg merke til innsnittene i de graverte bladene, slik også Talleiv brukte. Sammenlign også med graveringen i den antatte Gunnarson-kniven her. Ikke det samme, men det er sånne saker som man må være oppmerksom på, for neste gang en lignende kniv dukker opp, er den nok usignert, og da er sammenligning av detaljer eneste vei.
Ikke utskåret geitehorn, men praktfull pauting over det hele. Sammen med de klassiske smale holkene er dette en staskniv av de helt store.
