.

28. januar 2008


Magnus Hansen


En pen sak i postboksen her i går: En kniv skåret i buksbom av Magnus Hansen, født i Ibestad i Troms i 1835, og knivmaker i København der han døde i 1907. Han er altså en knivmaker Norge og Danmark har sammen, og som går fint inn i knivsamlinger begge steder.

Magnus Hansen er en av de helt store byknivmakerne, en som kunne lage hva det skulle være.

Det var Henrik Vensild som ga oss historien om Magnus Hansen. Han har lenge forsket på ham, har skrevet flere artikler om ham i Knivbladet, og har hatt en super utstilling på Elverum. Den som er interessert i Magnus Hansen, bør skaffe seg denne store artikkelen fra Henrik:

• Magnus Hansen, nordmanden der blev dansk knivmager. Vaabenhistoriske Aarbøger 1999 nr 47, side 5-50.

Vaabenhistorisk Aarbog for 1999 kan skaffes fra flere antikvariater, som du finner her:

http://www.antikvariat.net/


Det aktuelle eksemplaret er ikke av Magnus Hansens mest avanserte og påkostede, men det er pent tegnet og pent skåret i buksbom i hans hyggelige, myke akantus (han var også en råtass til å skjære i telemarksstil), med norsk løve og med hans typiske slireholker og fine opphengsbøyle.

Med unntak av et par ubetydelige skall i treet rett under øvre slireholk, og litt grums på holkene og på bladet, er det en strøken sak. Veldig morsom å ha.

Kniven er 17,7 cm, med blad på 8,5 cm.












Bladstempel MAGNUS HANSEN uten stedsangivelse.




Men hva om Henrik ikke hadde forsket på ham?


Med dyktighet og store kunnskaper, og litt flaks også, greide Henrik å nøste opp historien. Men hva om han ikke hadde studert Magnus Hansen? Da hadde vi nok fremdeles hatt ganske uklare forestillinger om denne knivmakeren.

Hvis vi da hadde kommet over en slik kniv nå, og ikke hadde funnet noen instrumentmaker ved navn Magnus Hansen i noen norsk by, ville vi vel tenkt at her er det en eller annen forretningsmann som het Magnus Hansen og solgte kniver med navnet sitt på bladet, og så hadde vi lurt på hvem det kunne være som hadde skåret dem. Vi hadde sammenlignet med det vi ellers har av utskårne kniver og prøvd å resonnere oss fram til noe. Uten særlig resultat ut over diverse tvilsomme teorier. Blad fra en eller annen instrumentmaker, ikke godt å si hvilken. Skjæring fra en som kanskje hadde vært innom de Coninck (som det ser ut til å være standard å tro hver gang en skåret bykniv dukker opp).

Og da kommer jeg til neste punkt: Magnus Hansen ble altså hentet fram og presentert, og viste seg å kunne skjære den mest utsøkte akantus, og figurer i toppklasse.

Hva med de knivmakerne som ennå ikke er hentet fram?

Hva om vi faktisk har hatt flere knivmakere på like høyt nivå som Magnus Hansen, som skar for både den ene og den andre, eller kanskje for egen regning, uten signatur? Mange av de knivene som vi nå gjør store anstrengelser for å få innpasset i systemet, er kanskje ikke laget av noen av dem vi mistenker, men av en stor knivmaker som vi ennå ikke vet om.





17. juni 2009


En pen Magnus Hansen til


Her er en mye større Magnus Hansen, lang og slank og med blad på 15,5 cm.

Jeg får spørsmål om hvorfor jeg så sjelden oppgir mål på knivene jeg viser bilder av. Og det er klart at jeg burde hatt med målene. Men det er så behagelig å la være å notere noe når jeg tar bilder, så jeg "glemmer" det stadig vekk.












Opplegget er helt som på forrige kniv. Nydelig skåret i buksbom, bedre enn den forrige, og med skinnende blankt helstålblad og nysølvholker.

Selv uten parerstang eller dobbel egg kan den vel regnes som jaktdolk.


En riksløve kvikker gjerne opp en kniv. Den bryter fint akantusen som ellers dekker alle flater, og gir oss noe ekstra å studere. Kniver med løve kunne godt vært et eget samleområde, for der er det mye morsomt, og mange av våre beste hadde av og til med en løve.







Magnus Hansens typiske nedre slireholk. Både form og dekor er av hans vanligste.







Typisk toppkule også.





















Forsiden og baksiden er like bra skåret. Bare noen småtterier øverst til venstre på det høyre bildet røper at dette er forsiden.



På bladet: M. HANSEN KJØBENHAVN., så her er det ingen tvil om hvor kniven kommer fra. Men selv med bynavn kunne vi lett ha tenkt at denne Hansen kanskje var en forretningsmann i Danmark som importerte kniver fra Norge. Og videre hadde vi kanskje tenkt som så, at den i så fall opplagt måtte være fra danske Jean Edmund de Coninck i Oslo?


Magnus Hansens trekniver er riktig fine, men hører likevel til hans "vanlige" kniver. De overgås av dem han skar i tann.





15. juli 2009


Og enda en


Pene kniver blir det ikke nok av. Her er enda et nydelig eksemplar fra Magnus Hansen. Fint utført og i topp stand.




























Riksløven er det mest brukte dyret på denne plassen på kniven, hos Hansen som hos svært mange andre knivmakere. Her er det i stedet en hund. Kanskje fordi bestilleren hadde en slik mynde og ikke en løve?













Se hvordan han har dekorert innersvingene med noen snitt på tvers.



I buksbom, denne gangen også. Neste gang jeg viser en Magnus Hansen-kniv, får det blir en i elfenben.