4. juni 2009
Pinsetreff på Eidsfoss 2009
Vestfold Knivlags årlige treff på Eidsfoss er alltid fine greier. Gjengen samles, og det er supert ved Eikeren i pinsen. Snart sommer for alvor. I år var været litt i overkant bra. Det er ikke første gang.
For min egen del ble det likevel ikke det store. Jeg fikk vært der bare én dag, og sånt er jo ikke bra. På knivtreff må man alltid få med seg alle dagene.
Lillebror Vasaasen sendte meg et søndagsbilde etterpå, av knivfolk foran vinduet der det er kaffe å få kjøpt. Garantert pene kniver i veskene. Uvisst hvorfor de ikke ligger framme på bordet.
Jarle Eliassen
Jeg fikk da tatt bilder av noen kniver, og begynner med en nylaget staskniv i klassisk telemarksstil, fra Jarle Eliassen.
Så veldig mye bedre enn dette blir det ikke.
Jarle hører til våre aller beste gravører, og får stadig til sånt som dette.
Blad fra Arnfinn Skaug, Jevnaker, med det velkjente terrier-stempelet.
Det er ikke ofte at en gravering tåler å bli vist i stor forstørrelse. Mange fungerer best på en halvmeters avstand. Men denne her tåler å bli gransket på kloss hold.
Utskåret elfenben
Øyvind Jeppesen hadde ikke med seg noe av egen produksjon, men han hadde tatt med denne eldre kniven:
En veldig pen og interessant sak som lett kunne ha vært tippet eldre enn den er. Den ble laget som konfirmasjonspresang i begynnelsen av 1950-tallet. Knivmaker ukjent, og da ligger alt klart for gjetting.
Begynnelsen av 1950-tallet, det reduserer antall kjente knivmakere som skar elfenben, men den store Lars Prestmoen (1871-1957) var ennå aktiv.
Den er kraftfullt skåret av en dyktig kar, men fra Prestmoen kunne vi ha ventet oss skjæringen enda et hakk mer presis. Sånn er det ofte skummelt å tenke. Både de beste og de litt dårligere kan overraske begge veier på det punktet. Men likevel. Sammenlign kvaliteten på skjæringen med for eksempel denne kniven. Det blir noe annet.
Et annet nærliggende navn å diskutere er Arve Amundsen. Det er jo andre steder enn på Lillehammer at slikt noe kan være laget, men den gir da Lillehammer-følelse?
Bladet er av tilnærmet Eskilstuna-type, men det er laminert og er nok norsk. Ganske grovt smidd og ganske pent slipt og pusset etterpå.
Denne gjeterfiguren har vi sett noe lignende av fra Prestmoen. Jeg gjetter likevel at det ikke er han som har skåret den, og er spent på hvilket navn det ender på når diverse utskårne saker har vært sammenlignet.
Kongsberg
Svein-Erik Hostvedt hadde med en del kniver laget av Trygve Bjerknes (1911-2004) på Kongsberg. Jeg tok bilder av dem og har nå plassert dem sammen med de andre Kongsberg-knivene jeg viste fra Kongsberg-Marken 2009.
Junger
Noen fine junger på Per Hagens stand:
Ikke trønderjunger, men kraftige saker med støpt dekor. Den til venstre ga ham en overraskelse. Han fant den på et marked i Kina! Litt uvant fasong på både blad og skaft, men en junge er det. Junger og junge-lignende kniver ble laget mange steder, men venter vi å se dem i kinesiske versjoner?
Uvanlig dekor på den nest lengst til høyre på bildene over: en liggende hund.
Eierens initialer på den andre siden: EOS.
Tykk fjær både på kineseren og hunden.
Knut Dahl
Eidsfoss er der Knut Dahl holder til, og knivtreffet foregår rundt verkstedet hans.
Eksempler på dragene og pautingen som Knut er blitt berømt for. I monteren på bildet over lå som vanlig noen kniver til salgs. I monteren til venstre kan skimtes diverse skrytekniver sammen med Norsk Knivforenings gullmedalje. Medaljen krever at du har fått prisen Årets Kniv pluss førstepremie i Knivforeningens konkurranse i ytterligere tre år, så den er ikke noe som særlig mange knivmakere kan vise fram.
En junge til
Jeg kom hjem fra knivtreffet uten en eneste ny kniv, bare et par nære på. Særlig en av dem var det ergerlig at det ikke ble noe av. Ikke ulikt laksefiske.
Men neste dag var jeg en liten tur innom det faste søndagsmarkedet på Kadettangen i Sandvika og fikk med meg denne her. Så da ble det iallfall én kniv å ta med tilbake til Trondheim.
Det er litt sus over sånne dobbeltjunger, særlig når det går fint å koble dem sammen og ta dem fra hverandre, og når alt er helt og originalt.
Den er neppe norsk, heller engelsk, men vi vet vel ikke sikkert. En gjørtler hvor som helst kan støpe en annens mønster.
Lekkert blad. Eller rettere sagt: lekker bladfasong. Litt rust som ikke gjør så mye. Verre at det er slipt, for jeg skulle gjerne sett det i originalfasong. Fint formet gaffel.
Noen detaljer. Det ser ut til at alle nagler er de opprinnelige, selv om de er ujevnt slitt.
Eller? Kan den være norskprodusert likevel? La oss kalle jungen over for Junge 1 og sammenligne den med en annen dobbeltjunge.
Se på den helt tilsvarende på dette bildet, som vi kan kalle Junge 2, og som jeg har vist flere bilder av i artikkelen her.
Det finnes noen som ligner svært på disse og som har engelsk produsentstempel. Det tyder altså på at de er engelske.
Men: Junge 2 har litt mer elegant utførte nagler, ellers er de to jungene omtrent identiske. Og da kan vi jo fantasere om at Junge 1 er laget av en dyktig håndverker som har gjort sitt beste for etterligne de engelske, men som monterte pent med de naglene han var vant til. Og så kan vi håpe at den håndverkeren var norsk, og at det en dag går an å dokumentere det. Vel. Litt ønsketenking er lov.
Begge junger er veldig fine. Junge 1 har det morsomste bladet.
