27. mai 2009
Tønnekniver
Noen av de minste og største
Og hvordan måler vi dem?
I gamle dager, da folk gikk med lommeur, kunne de minste tønneknivene henge i klokkekjedet. De har forsåvidt egg, men hang der vel mest som en morsom dings. Nå ser vi dem bare på knivtreff, i en lærrem rundt halsen, ofte to-tre av de minste størrelsene.
På Kongsberg-Marken 2009 var det en som hadde to rader rundt halsen, dem på bildene over. Fra diverse Eskilstuna-produsenter, med tønner i valbjørk og i andre materialer, et par av dem med messingholker. En pen samling. Den aller minste kniven var en jeg ikke hadde, og jeg fikk senere byttet den til meg. Tønna alene måler 2,08 cm, men det spørs hvordan man velger å måle, som vi skal se.
Ikke noe produsentnavn på den. Alltid irriterende, men mange av de små mangler navn.
Klart man må ha den aller minste, hvis man samler tønnekniv. Men den gang knivene var nye, hvis de skulle være til noen som helst slags bruk, la oss si til å pirke i pipa med, eller åpne brev, ville de neste par størrelsene vært vesentlig bedre. Vekten var uansett nær null og ikke til å merke i klokkekjedet. Kanskje den aller minste, den på rundt 2,1 cm, er så sjelden å se fordi den var så dønn ubrukelig at folk heller valgte størrelsene over?
I den andre enden av skalaen har vi de digre knivene. Når en sånn blir vist fram, er det alltid blide ansikter rundt bordet. Selv om mange ikke akkurat ønsker seg en slik, vil de gjerne se nærmere på den.
Til knivarbeid er de digre knivene like ubrukelige som den aller minste. Men lengre nede har jeg et forslag til hvorfor de ble laget. På bildet her ligger den minste sammen med en med tønne på 29,5 cm. Det finnes noen som er en del større enn den største av disse to. Kanskje det også finnes noen som er mindre enn denne antatt minste.
Hvordan måles de?
Hva menes når noen snakker om en tønnekniv på 5 cm? Hvordan er den målt? Som eksempel tar jeg en kniv i 2,5 cm-størrelsen og viser fire muligheter som alle blir brukt blant knivsamlere, og på trykk, og på internett-auksjoner, og som stadig lager rot.
1.
Den vanligste måten, iallfall blant norske knivfolk, er at tønna måles med lokket på. Altså: Vi måler tønna med kniven i, slik at endeplatens tykkelse blir regnet med i tønnelengden. Da blir denne kniven 2,5 cm.
2.
En måte som er enklere å forklare, er å ta ut kniven og måle bare selve tønna uten endeplaten. Denne platen er ofte rundt en halv millimeter på de små knivene, men kan være opp imot en hel millimeter selv på de minste. Uten platen er denne kniven 2,45 cm.
3.
På eBay er det temmelig vanlig å måle totallengden når kniven er sammenfoldet, bortsett fra ringen. Da blir denne kniven 3,3 cm.
4.
Slik er det også noen som måler. Da blir kniven 5,05 cm.
Hvilken målemåte er den riktige? Tja. Det må vel bli en av de to første, men hvem bestemmer? Selv pleier jeg å bruke metode nr 2, hvis jeg ikke sier noe annet. Grunnen er at på telefon eller mail er det enklest å si: Ta kniven ut og mål lengden på bare tønna. De andre måtene fører lett til misforståelser. Hadde det ikke vært for at jeg må forklare sånt for folk på avstand, folk som ikke alltid har sett en sånn kniv før, hadde jeg foretrukket metode nr 1.
De aller minste
Her er de fire minste størrelsene. Jeg håper å få se en som slår den til venstre på bildet, men inntil videre regner jeg denne med tønne på 2,08 cm som den minste. Deretter er det en for hver cirka halve centimeter. Jeg regner at det skal være 4 mm før det kan sees på som en egen størrelse.
Innenfor hver størrelse er det avvik på en millimeter eller to. Jeg kaller den minste her for 2,1 cm-størrelsen, for å avrunde. Samme størrelse kan nok ha et og annet eksemplar på bare 2,0 cm også.
Eksempler på variasjon innenfor én størrelse.
Her ligger 2,1 cm-størrelsen sammen med tre av 2,5 cm-størrelsen. Sammenlignet med de andre blir den lille enda mindre når knivene er foldet ut.
Selv om de tre til høyre alle er av 2,5 cm-størrelsen, er det variasjoner.
Om jeg måler bare tønna, er de henholdsvis 2,45 cm (Hellstedt), 2,50 cm (Johan Engström, elfenben) og 2,55 cm (Joh. Engström). (Engström nedlagt i 1915.) De finnes også på snaue 2, 4 cm, men kan fremdeles plasseres i størrelse 2,5 cm.
Jeg vil gjerne ha alle størrelser av tønnekniver, i valbjørk, men ikke mindre varianter innenfor samme størrelse. Den til høyre her er ikke nødvendig i samlingen. Den er for lik Hellstedt'en, og jeg regner altså begge til 2,5 mm-størrelsen. En i elfenben blir noe annet.
Litt om den Hellstedt-kniven:
Det er alltid hyggelig med fin klikk i en tønnekniv, men det er spesielt viktig med perfekt lås i de minste størrelsene, siden de så ofte blir brukt i rem rundt halsen. Ellers risikerer du at tønna plutselig er borte.
I dette forøvrig pene eksemplaret er det enda verre enn bare en litt sliten lås. Her er fjæra brukket av. Likevel foretrekker jeg den framfor Engstrøm'en som har bra lås, fordi den altså er stemplet HELLSTEDT & CO ESKILSTUNA. Dette er den eneste kniv jeg har sett derfra, men det finnes en del annet verktøy med Hellstedt-stempel. Hellstedt var neppe noen produsent. Jeg antar at dette enten er jernvarehandler Ernst Hellstedt & Co, eller grosserer Albin Hellstedt, begge i Eskilstuna.
De digre
Om noen få millimeter mer eller mindre kan være interessant når vi ser på de aller minste knivene, har de lite å si når det er de aller største vi har framme. Om vi måler med eller uten endeplaten blir det her bare opptil 2 mm forskjell, og det er knapt til å legge merke til.
Jeg regner at de største tønneknivene som kan brukes som normal kniv, er dem med 12,5 cm tønnelengde. Er de større enn det, er de til et annet formål enn knivbruk, og det er dem jeg regner som digre.
Jeg har bare tre slike kniver. Til gjengjeld er de veldig pene.
Hvorfor ble de laget? Var de svennestykker, for eksempel?
Det heter seg at sværingene ble laget som utstillingskniver til butikkvinduer. Det er ikke sikkert det stemmer. Jeg vet at folk husker at de er blitt brukt til dette, og noen ganske nylig også, men de fleste av knivene er hundre år eller en del mer. Det folk husker her, gjelder så mange år etter at knivene ble laget, at denne senere bruken ikke trenger å ha noe å gjøre med det som var tenkt da de var nye.
Jeg synes at kvaliteten er vel høy til at de bare var vindusdekor hvor som helst. Da har jeg mer tro på at de ble laget med tanke på de mange store nasjonale og internasjonale utstillingene, der alle slags produsenter hadde påkostet stand. Der var det vanlig med utsøkte modeller av gjenstander. På slike utstillinger må disse digre knivene ha fungert som effektive show-stoppers. Se for eksempel de digre knivene i monteren på Bergensutstillingen 1898. Ikke brukbare, de heller, men veldig synlige.
Min minste av de digre:
Blant sværingene har jeg ikke sett noen mindre enn denne. Produsent A.J. Westersson (nedlagt i 1905).
Tønnelengde 19,3 cm.
Bladtykkelse 4,5 mm.
Vekt 370 gram.
Min største, men større finnes:
Dette er den største jeg har, men jeg har sett en på 36 cm. Jeg hører at det også skal være noen riktige monstere der ute, med tønne på langt over halmeteren. Men i så fall: Hvorfor er det aldri noen som har med en sånn på knivtreff? Den måtte vel være gøy å vise fram?
Produsent A.J. Westersson.
Tønnelengde 29,7 cm.
Bladtykkelse 6,1 mm.
Vekt 900 gram.
Fornikling litt avflasset både på holker og blad.
Den fineste:
Og dette er min fineste, fra A. Halling (nedlagt i 1921) som laget mye pent.
Tønnelengde 25,5 cm.
Bladtykkelse 6,0 mm.
Vekt 760 gram.
Strøken fornikling på bladet.
Merkingen er annerledes utført enn vanlig. I stedet for at et stempel er slått inn, er det et stort, etset felt med produsentnavnet.
Uvanlig er også merkingen på høyre side av bladet. Jeg vet ikke hvilken Musa Bhai det her er snakk om. Det finnes haugevis av dem.
En jeg ikke lenger har:
Jeg hadde ingen planer om å kvitte meg med den, men det var nødvendig å la den gå for å få løs en annen kniv. Sånt skjer.
Produsent Joh. Engström.
Tønnelengde 25,5 cm.
Det er ingen merking på sideskinnene. Det er det ofte ikke på tønnekniver, men i akkurat dette tilfellet synes jeg dette er interessant. Johan Engström må ha vært veldig glad i sin fine 1874/pil-logo, og på en kniv som denne er det all verdens plass til den. Kanskje kniven er fra tiden før de fikk denne logoen.
Logoen mangler også på en del normalstore tønnekniver fra Joh. Engström. 1874 var året for firmaets grunnleggelse, ikke året da kniven ble laget. De første tønneknivene deres ble neppe laget før på 1880-tallet. Så spørs det når logoen ble designet. En forklaring på den manglende logoen er at knivene uten den kan være laget ganske tidlig, for eksempel i første halvdel av 1880-tallet.
.
