6. mars 2010


Metalldetektor


De fleste av oss har vel en og annen gang tenkt at det kunne vært gøy å rusle omkring med metalldetektor og finne gamle greier i bakken. Og i likhet med de fleste av oss har jeg aldri prøvd. Det aner meg at det har mye til felles med å gå på antikk- og bruktmarked: opprømt stemning på forhånd, energisk leting alle steder, litt avdempet stemning etter hvert, og mager oppsummering etterpå. Og ny runde neste gang.


Jeg fikk bilder av denne saken her fra Per Kristian Bjor. Han har metalldetektor som hobby, og forteller hvordan det er: skyhøye forventninger og lange ansikter. Men noe blir det jo.

Denne gangen ble det altså en junge, iallfall skaftet av en, med rester av blad og fjær inni. Han fant den på et jorde ved Onstadsund, ved Spydeberg i Østfold.

Den ser virkelig ut som en museumsgjenstand, med en dramatisk patina som ikke må tukles med. Om et jordfunn som dette er et vrak eller en perle, er noe hver enkelt får gjøre seg opp en mening om.

Hva er det så?

Formen er vel det vi oppfatter som vestlandsk. Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal. De konsentriske sirklene, som ser ut til å være plassert ganske tilfeldig, er også mye brukt på diverse saker fra Nordmøre, men sånne sirkler er fra hele kloden og sier vel ikke så mye.

Den ser steingammel ut, men hvordan ser vi forskjell på noe som har ligget i jorden fra tidlig 1800-tall, som det går an å gjette at denne er fra, og noe som har ligget der enda mye lenger?

En junge som denne kan også være utenlandsk, av en type som senere ble forbilde for de norske. Knivtypen, som går veldig langt tilbake i tid, kommer langt sydfra. Men jeg gjetter altså Vestlandet først på 1800-tallet.

Nå er kniven i Oslo, på Kulturhistorisk Museum.


.