28. juni 2010



A/S Norsk Knivfabrik, Trondheim


Denne forskjærkniven fra Norsk Knivfabrik kom i posten nå i dag. Jeg fikk den på QXL for noen dager siden, og den var en ny påminnelse om at ikke mange av dere samler bordkniver og kjøkkenkniver: Ingen andre la inn bud!

En forskjærkniv fra Norsk Knivfabrik i Trondheim høres kanskje ikke så opphissende ut, og bedre blir det vel ikke om vi kaller den brødkniv eller kjøkkenkniv, men dette er en knivmodell jeg lenge har visst om og ønsket meg, og jeg har ventet på at den skulle dukke opp.


Jeg liker mange slags gamle norske fabrikkproduserte kniver, men det er en grunn til at akkurat Norsk Knivfabrik har en særstilling hos meg: Fabrikken holdt til på Øvre Bakklandet, i det huset jeg bor i! Klart jeg må ha knivene deres, selv om det var bordkniver og kjøkkenkniver de laget.

En stor fordel er at det ikke er noen overflod av forskjellige modeller, så det blir ikke så mange i samlingen. Det er ikke som med bordkniver fra B. Knudsen knivfabrikk, der en samling lett kan bli større enn man egentlig hadde tenkt seg. Ingen grunn til at denne typen knivsamling skal bli stor.

I boka Litt av hvert om kniver har jeg noen sider om denne fabrikken. Den ble grunnlagt i 1909 av artillerikaptein Ingvald Aasmund Bach (1877-1960), og 1923 er siste gang jeg har sett den registrert. Jeg skal ikke gjenta stort fra boka her, men bare vise de knivene jeg har derfra.

I. A. Bach var premierløytnant og inspektør på Kongsberg Våpenfabrikk helt på slutten av 1800-tallet (inspektør for Krag-Jørgensen M/1894, ca nr 44.300 til ca nr 96.900), før han flyttet til Trondheim. I Adressebog for Trondhjem er han første gang registrert i 1908/1909-utgaven. Han forsvant fra adresseboka i 1929, så da flyttet han nok fra byen.

Bach patenterte en framstillingsmetode for kniver (beskrevet nedenfor), men de aller fleste av knivene hans ble laget på en annen, enklere måte.




Min første fra Norsk Knivfabrik








Dette er den første kniven jeg fikk tak i fra Norsk Knivfabrik. Jeg antar at den ikke er så mye nyere enn startåret 1909.

Bladstempel: A/S N.K. T'HJEM

Det er den eneste kniv jeg har sett med dette stempelet. Men vi kan vel gå ut fra at fabrikken brukte samme stempel på flere tidlige modeller.




Forskjærkniver


Min nye forskjærkniv passer bra sammen med disse fem som jeg hadde fra før.

Legg merke til den nest øverste. Skaftplater i massiv aluminium. Sikkert veldig moderne da den var ny.

Totallengden på den største, altså den i midten: 34,3 cm.

De ser ut på prikken som kniver fra Eskilstuna og mange andre steder.


De to øverste på dette bildet har fabrikkens vanligste festemåte for skaftplatene. Helt som å se kniver fra blant annet Eskilstuna.







Bladstempler fra forskjærknivene. Det nederste av dem er det i særklasse vanligste (varianter finnes). Samme stempel er også det vanligste på bordknivene.

For sånne kniver er det stempler som gjelder.

I tillegg til kniver som fabrikkene på denne tiden laget med sin egen merking, laget de mange for jernvareforretninger, med forretningenes stempler. Da er det ikke mulig å si hvor kniven er laget, i Norge eller utlandet. Det hjelper ikke engang om du har et annet, fabrikkstemplet eksemplar som den ligner til forveksling.


Den nyeste kniven min er mer elegant utført enn de fem jeg hadde fra før. Den var nok dyrere da den var ny.

Totallengde: 35,3 cm.














Bordkniver


Over til bordknivene. Her er de forskjellige jeg har fra Norsk Knivfabrik, sammen med min eldste som kanskje heller må regnes som en liten kjøkkenkniv:


Kniven i midten er den vanligste.

Bare den nederste er laget etter Bachs patent.

Totallengden varierer fra 18 cm på den øverste, til 25 cm på den nederste.





Også bordknivene er helt som å se kniver fra Eskilstuna og mange andre steder i verden, også detaljene i sammenføyningene.

Eller for å ta et norsk eksempel: Kniver fra Christiania Staal & Jernvarefabrik A/S (etablert 1905) ser også akkurat sånn ut.






Logo og patent


I 1910 registrerte Bach en elgokse som logo. Den er å se i stempelet på en del av knivene.

Den slags registrering ble jammen gjort nøyaktig, med eksakt klokkeslett: 11.58.


Stempler med elgokse. Det til venstre er på kniven som er laget etter Bachs patent. Der er merkingen etset inn, mens elgen til høyre er slått inn.







Norsk Knivfabrik ble altså grunnlagt i 1909. Allerede i 1907 søkte Bach patent på en framstillingsmåte for "finere kniver - særlig bord- og forskjærkniver", og fikk i 1908 norsk patent nr 18223 (i Litt av hvert om kniver skrev jeg feilaktig nr 18224).

Designet er det vanlige fra et utall fabrikker. Det patentet gjelder, er sammenføyning av flere deler i stedet for å lage alt metall i ett stykke, som de andre fabrikkene gjorde på denne type kniver.

Illustrasjonen fra patentbeskrivelsen viser metoden. Bladet klippes ut av stålplate, tangen er av jerntråd, det er et metallstykke på hver side ved overgangen, og det hele blir elektrisk sveiset så skjøtene blir usynlige etter pussing og polering.

Men de fleste av Norsk Knivfabriks kniver er altså laget på den enklere og billigere måten med hel tange og påklinkede metallstykker ved overgangen, som andre fabrikkers kniver av det rimelige slaget.

Den patenterte metoden må vel ha blitt brukt på noen forskjærkniver også. Min nyeste kniv fra denne fabrikken var kanskje dyrere enn de fem jeg hadde fra før, men jeg går ut fra at det er en annen, en som er laget på den patenterte måten, som var fabrikkens toppmodell. Jeg har ikke sett noen sånn, men før eller siden dukker det vel opp en. Vil gjerne ha den.




Ny runde


I desember 1918 gikk Norsk Knivfabrik over til et nytt selskap med samme navn, med ny aksjetegning. Jeg har dette aksjebrevet fra april 1919.

"Registreret i Trondhjem 31. Decbr. 1918 med formaal at fabrikere kniver og gafler og dermed beslegtede produkter."

Direksjon: grosserer Johan Melandsø (formann), agent Morten Lieskar, og kjøpmann Johannes Buzzi.

Og en av aksjonærene var kjøpmann Even Rian, som betalte 500 kroner for aksjen.

Det ser ut til at Norsk Knivfabrikk holdt det gående til 1923. Det er akkurat lenge nok til at det kanskje finnes en rustfri kniv derfra, men jeg har ikke sett noen.


Da jeg skrev Litt av hvert om kniver, trodde jeg at Norsk Knivfabrik også laget slirekniver, under firmanavnet NORA. Men siden har det vist seg at NORA var registrert som eget firma, riktignok på samme adresse som Norsk Knivfabrik på den tiden, og med til dels samme eiere.