14. august 2010
Knivdagene på Elverum 2010
De 48. Nordiske Jakt- og Fiskedager på Norsk Skogmuseum er unnagjort, og dermed også Knivdagene 2010. Og bortsett fra fredagen, som regnte bort, var det supert i år igjen.
Her er noen bilder fra Knivtorget. Senere kommer noen knivbilder.
Bilder fra 2007, 2008 og 2009 finner du i listen over tidligere artikler.
I pent vær er Knivtorget helt topp, og pent vær fikk vi mye av i år også.
Vanlig opplegg: knivboder rundt Knivtorget, og frittgående knivfolk rundt omkring, noen med salg fra sekken og noen med campingbord.
Gamle og nye kniver i fin blanding, med praktstykker og mer alminnelige ting i begge leirer. Både knivmakere og knivsamlere hadde som vanlig det helt store å vise fram. Og som vanlig kan man få feil inntrykk av hva som er der ute, siden ikke alt blir lagt synlig for alle.
Når det er sånn som her, kunne dette gjerne ha vart en uke ekstra for min del (heldigvis ikke lenge til Dyrsku'n i Seljord, 10.-12. september).
Vanlig situasjon: Én tar opp en gammel kniv, en liten gruppe dannes, og det blir ment diverse om den. Og når det som kan sies er sagt, har de andre også et og annet å ta fram fra sekken.
Det gjelder å følge med når noen pakker opp gamle kniver. Her er Kurt Johannessen, Oslo, (mørkeblå caps) i ferd med å få knivene på bordet. Å pakke opp kan ta lang tid.
Tor Engebretsen, til venstre, på plass med gamle kniver og diverse andre gamle ting.
Svein Svimbils smie fra Tinn står midt på Knivtorget. Det har flere ganger vært forsøkt å få liv i den og få smidd noen knivblader der, men det har aldri blitt noe ordentlig ut av det.
I år fungerte den, etter at innsuget var justert og kullet var skiftet ut med noe bedre enn det som lå der.
Og dermed kunne Jan Tommy Kirkholt, Trondheim, fyre opp og smi knivblader i denne smia igjen.
Gunnar Berg, Tønsberg, på sin faste plass i boden.
Et par pene kniver fra Helge Lund, Verdal, til høyre på bildet, sammen med Arvid Hoff, Trondheim. En normalstor kniv og en med et lite spikkeblad fra Bjarne Engli.
Størst suksess på årets knivdager hadde nok Leif Reiersen. Han fikk Årets Kniv for den på bildet over til høyre (damaskblad fra Morten Håkonsen). Siden han hadde de nødvendige førstepremier fra før, fikk han også Norsk Knivforenings gullmedalje. Og jammen ble det ikke publikumsprisen også.
Norsk Knivforenings ærespris Sorte Hånd for 2010 gikk til Knut Mastad.
Knivforeningen hadde formannsskifte i år. Kjell Thore Leinhardt, Stjørdal, ble avløst av Henning Westerås, Tromsø. Westerås kunne ikke komme til Elverum, og jeg har ikke noe bilde av ham.
Til venstre Norsk Skogmuseums direktør Stig Hoseth, som også er styremedlem i Norsk Knivforening.
Til høyre museets tidligere direktør Tore Fossum, som ledet museet fra 1961 til 1994.
Legg merke til det store teltet i bakgrunnen. I år var Knivtorget gjort litt mindre. Det er like greit, og jeg tror ikke mange tenkte over det. Vi greier ikke lenger å fylle plassen vi hadde, selv ikke på en så god dag som denne lørdagen. Og så er det mat å få kjøpt i det store teltet som trengte litt av den plassen.
Jakt- og Fiskedagene 2010 hadde 34.300 besøkende. Et svært pent tall, og høyere enn i mange av de årene da det virkelig kokte på Knivtorget. Men det er nok ikke lenger en like stor andel av dem som kommer innom oss og bruker tid her. Og, svært viktig: Ikke like mange kjøper en kniv. På 1980-tallet og et stykke ut på 1990-tallet var det mange knivmakere som solgte alt de hadde med seg, hver gang. Hvis knivmakerne skal holde koken, må de få solgt det de lager.
Skal vi mimre over et bestemt år, må det bli 1984. Da var det knivseminar med en rekke foredrag. Flere som ikke kom inn på seminaret, syntes det var håpløst å arrangere noe sånt i et lokale som ikke tok mer enn ett hundre personer. Filmen "En kniv blir til" ble vist i auditoriet, og over åtte hundre så den. Kan vi oppleve en sånn interesse igjen?
Norsk Knivforenings stand var flyttet for å være mer synlig for folk som gikk hovedveien langs utsiden av Knivtorget.
John Seldal, Arendal, har vært styremedlem siden 2004, og er den som mest har bemannet standen vår i disse årene.
Steen Nielsens stand, med knivblader og kunstsmiing. I år sto det "Smifirma Kniv & Kunst / Valbjørkbua" på skiltet. Vi har veldig mange som selger valbjørk nå, og for knivmakerne har utvalget aldri vært bedre.
På standen: Susanne Nielsen.
Til høyre Anders Frederiksen, Danmark.
Men hva om det regner? Det gjorde det på fredag, uten stopp. Da sitter diverse knivmakere under tak i sine boder, og noen med campingbord har mer eller mindre vanntett parasoll, men alle andre forsvinner fra Knivtorget, og da er det mange som ønsker seg løsninger ikke ulike dem som Knivveckan i Ludvika satser på.
For eksempel tar alle knivsamlerne sin stolsekk og forsvinner. Og for å gjøre noe med dette hadde Ole Schult, Lundamo, laget knivsamlerbod der iallfall noen av banden kunne fortsette knivdiskusjonen.
Knivsamlerbod under montering, til venstre etter en liten kollaps. Venstre bilde: Fredrik Haakonsen, Jan Tommy Kirkholt, og Ole Schult.
Det har begynt å regne, og de første har begynt å krabbe inn, og flere ble det. Da det regnte på det meste, var det fjorten samtidig der inne.
Da det igjen var sol, på lørdag og søndag, var det ingen der, og i pent vær kommer heller ikke noe forslag om løsninger med tak.
Svenske Jonny W. Nilsson hadde koffert med kniver.
Jeg så at han iallfall solgte denne:
Som vanlig et imponerende håndverk med stor presisjon. Den er et samarbeid mellom Nilsson og Mattias Styrefors. Når sånt blir tatt fram, blir det straks diskusjon om hva vi egentlig synes om kniver som dette, ut over å være dypt imponert over arbeidet som er lagt i dem.
Internasjonal art knife med samiskinspirerte elementer og eksklusive materialer. Fin effekt med hvalrosstann (fossil, antar jeg) midt på skaftet, der tannens spesielle kjerne kommer godt fram.
Jeg studerte den ikke nøye nok, men etter bildene å dømme har skaftet stabilisert risknute, og mammuttann i enden, og så er det reinshorn både i skaftet og foran på lærslira.
Damaskblad med litt innlegg av reinshorn i ryggen. Mange av bladene, og knivene forøvrig, er enda mer avanserte enn her, bare se på de to jeg viste bilde av fra Knivveckan i Ludvika 2010.
Ukjent mann i badekar:
Ikke alle er ute etter å handle kniv. Jeg vet ikke hvem denne mannen er, men innimellom kom han farende inn på Knivtorget i sitt lille badekar, freste omkring i stor fart, og forsvant igjen.
Mandag morgen, og enkelte har ennå ikke fått somlet seg på hjemvei, men går fremdeles rundt og tar bilder.
Ett år til neste gang. Kom og fyll opp Knivtorget i 2011!
De Nordiske Jakt- og Fiskedager er alltid den andre helgen i august, fra torsdag til søndag. I 2011 er det 11.-14. august. Da blir det arrangert for 49. gang.
For dem som liker jubileer: Om to år, i 2012, blir Jakt- og Fiskedagene arrangert for femtiende gang, og Norsk Knivforening blir fem og tyve år.
Knivdagene på Elverum 2010
De 48. Nordiske Jakt- og Fiskedager på Norsk Skogmuseum er unnagjort, og dermed også Knivdagene 2010. Og bortsett fra fredagen, som regnte bort, var det supert i år igjen.Her er noen bilder fra Knivtorget. Senere kommer noen knivbilder.
Bilder fra 2007, 2008 og 2009 finner du i listen over tidligere artikler.
I pent vær er Knivtorget helt topp, og pent vær fikk vi mye av i år også.Vanlig opplegg: knivboder rundt Knivtorget, og frittgående knivfolk rundt omkring, noen med salg fra sekken og noen med campingbord.
Gamle og nye kniver i fin blanding, med praktstykker og mer alminnelige ting i begge leirer. Både knivmakere og knivsamlere hadde som vanlig det helt store å vise fram. Og som vanlig kan man få feil inntrykk av hva som er der ute, siden ikke alt blir lagt synlig for alle.
Når det er sånn som her, kunne dette gjerne ha vart en uke ekstra for min del (heldigvis ikke lenge til Dyrsku'n i Seljord, 10.-12. september).
Vanlig situasjon: Én tar opp en gammel kniv, en liten gruppe dannes, og det blir ment diverse om den. Og når det som kan sies er sagt, har de andre også et og annet å ta fram fra sekken.
Det gjelder å følge med når noen pakker opp gamle kniver. Her er Kurt Johannessen, Oslo, (mørkeblå caps) i ferd med å få knivene på bordet. Å pakke opp kan ta lang tid.
Tor Engebretsen, til venstre, på plass med gamle kniver og diverse andre gamle ting.Svein Svimbils smie fra Tinn står midt på Knivtorget. Det har flere ganger vært forsøkt å få liv i den og få smidd noen knivblader der, men det har aldri blitt noe ordentlig ut av det.
I år fungerte den, etter at innsuget var justert og kullet var skiftet ut med noe bedre enn det som lå der.Og dermed kunne Jan Tommy Kirkholt, Trondheim, fyre opp og smi knivblader i denne smia igjen.
Gunnar Berg, Tønsberg, på sin faste plass i boden.
Et par pene kniver fra Helge Lund, Verdal, til høyre på bildet, sammen med Arvid Hoff, Trondheim. En normalstor kniv og en med et lite spikkeblad fra Bjarne Engli.
Størst suksess på årets knivdager hadde nok Leif Reiersen. Han fikk Årets Kniv for den på bildet over til høyre (damaskblad fra Morten Håkonsen). Siden han hadde de nødvendige førstepremier fra før, fikk han også Norsk Knivforenings gullmedalje. Og jammen ble det ikke publikumsprisen også.
Norsk Knivforenings ærespris Sorte Hånd for 2010 gikk til Knut Mastad.
Knivforeningen hadde formannsskifte i år. Kjell Thore Leinhardt, Stjørdal, ble avløst av Henning Westerås, Tromsø. Westerås kunne ikke komme til Elverum, og jeg har ikke noe bilde av ham.
Til venstre Norsk Skogmuseums direktør Stig Hoseth, som også er styremedlem i Norsk Knivforening.Til høyre museets tidligere direktør Tore Fossum, som ledet museet fra 1961 til 1994.
Legg merke til det store teltet i bakgrunnen. I år var Knivtorget gjort litt mindre. Det er like greit, og jeg tror ikke mange tenkte over det. Vi greier ikke lenger å fylle plassen vi hadde, selv ikke på en så god dag som denne lørdagen. Og så er det mat å få kjøpt i det store teltet som trengte litt av den plassen.
Jakt- og Fiskedagene 2010 hadde 34.300 besøkende. Et svært pent tall, og høyere enn i mange av de årene da det virkelig kokte på Knivtorget. Men det er nok ikke lenger en like stor andel av dem som kommer innom oss og bruker tid her. Og, svært viktig: Ikke like mange kjøper en kniv. På 1980-tallet og et stykke ut på 1990-tallet var det mange knivmakere som solgte alt de hadde med seg, hver gang. Hvis knivmakerne skal holde koken, må de få solgt det de lager.
Skal vi mimre over et bestemt år, må det bli 1984. Da var det knivseminar med en rekke foredrag. Flere som ikke kom inn på seminaret, syntes det var håpløst å arrangere noe sånt i et lokale som ikke tok mer enn ett hundre personer. Filmen "En kniv blir til" ble vist i auditoriet, og over åtte hundre så den. Kan vi oppleve en sånn interesse igjen?
Norsk Knivforenings stand var flyttet for å være mer synlig for folk som gikk hovedveien langs utsiden av Knivtorget.
John Seldal, Arendal, har vært styremedlem siden 2004, og er den som mest har bemannet standen vår i disse årene.
Steen Nielsens stand, med knivblader og kunstsmiing. I år sto det "Smifirma Kniv & Kunst / Valbjørkbua" på skiltet. Vi har veldig mange som selger valbjørk nå, og for knivmakerne har utvalget aldri vært bedre.På standen: Susanne Nielsen.
Til høyre Anders Frederiksen, Danmark.
Men hva om det regner? Det gjorde det på fredag, uten stopp. Da sitter diverse knivmakere under tak i sine boder, og noen med campingbord har mer eller mindre vanntett parasoll, men alle andre forsvinner fra Knivtorget, og da er det mange som ønsker seg løsninger ikke ulike dem som Knivveckan i Ludvika satser på.
For eksempel tar alle knivsamlerne sin stolsekk og forsvinner. Og for å gjøre noe med dette hadde Ole Schult, Lundamo, laget knivsamlerbod der iallfall noen av banden kunne fortsette knivdiskusjonen.
Knivsamlerbod under montering, til venstre etter en liten kollaps. Venstre bilde: Fredrik Haakonsen, Jan Tommy Kirkholt, og Ole Schult.
Det har begynt å regne, og de første har begynt å krabbe inn, og flere ble det. Da det regnte på det meste, var det fjorten samtidig der inne.Da det igjen var sol, på lørdag og søndag, var det ingen der, og i pent vær kommer heller ikke noe forslag om løsninger med tak.
Svenske Jonny W. Nilsson hadde koffert med kniver.Jeg så at han iallfall solgte denne:
Som vanlig et imponerende håndverk med stor presisjon. Den er et samarbeid mellom Nilsson og Mattias Styrefors. Når sånt blir tatt fram, blir det straks diskusjon om hva vi egentlig synes om kniver som dette, ut over å være dypt imponert over arbeidet som er lagt i dem.
Internasjonal art knife med samiskinspirerte elementer og eksklusive materialer. Fin effekt med hvalrosstann (fossil, antar jeg) midt på skaftet, der tannens spesielle kjerne kommer godt fram.Jeg studerte den ikke nøye nok, men etter bildene å dømme har skaftet stabilisert risknute, og mammuttann i enden, og så er det reinshorn både i skaftet og foran på lærslira.
Damaskblad med litt innlegg av reinshorn i ryggen. Mange av bladene, og knivene forøvrig, er enda mer avanserte enn her, bare se på de to jeg viste bilde av fra Knivveckan i Ludvika 2010.Ukjent mann i badekar:
Ikke alle er ute etter å handle kniv. Jeg vet ikke hvem denne mannen er, men innimellom kom han farende inn på Knivtorget i sitt lille badekar, freste omkring i stor fart, og forsvant igjen.
Mandag morgen, og enkelte har ennå ikke fått somlet seg på hjemvei, men går fremdeles rundt og tar bilder.Ett år til neste gang. Kom og fyll opp Knivtorget i 2011!
De Nordiske Jakt- og Fiskedager er alltid den andre helgen i august, fra torsdag til søndag. I 2011 er det 11.-14. august. Da blir det arrangert for 49. gang.
For dem som liker jubileer: Om to år, i 2012, blir Jakt- og Fiskedagene arrangert for femtiende gang, og Norsk Knivforening blir fem og tyve år.
