19. august 2010
Svenske jaktdolker
Jeg vet ikke hvordan dette er i Sverige, men her til lands er knivsamlere flest mindre glad i dolker med parerstang enn i kniver uten. Likevel, flere av dere ville nok hatt plass til samlingen til noen av de dolkene jeg viser her.
Betegnelsen "jaktdolk" må ikke tas for bokstavelig, det er mest et greit ord for å fortelle omtrent hva slags kniv det er tale om: en kniv vanligvis av bytype, vanligvis med parerstang, ofte med polert blad til å stikke viltet med, ikke sjelden med diverse dekor.
Hvorfor jakt? En sånn kniv er da like mye laget til å forsvare seg med? Mulig, men det er neppe mange av dem som ble anskaffet til det.
Mange av dem ble nok bare kjøpt som gave og kom aldri med på jakt, og er derfor i fin stand nå.
Mange av dem fikk heller ikke satt på noe oppheng da de var nye, og har ofte greid seg spesielt bra selv når de er godt over hundre år gamle, akkurat som andre bykniver, eller som prydkniver fra Toten.
På Knivveckan i Ludvika 2010 traff jeg Rolf Eklund, som her står til venstre ved Jan Erik Skoogs bord. Eklund samler gamle kniver og hadde også bord med gammelt å selge.
I tillegg til dem som lå framme, hadde han tatt med noen svenske dolker og diverse annet pent. Her viser jeg bilder av to dolker fra Eskilstuna og tre fra Stockholm, og så avslutter jeg med en Eskilstuna-dolk som ikke var i Ludvika, men nylig på eBay.
Carl Alfred Norrström
Eskilstuna-dolker med metallslire og i vanlig kvalitet, er noe som norske knivsamlere interesserer seg bare sånn passe for. At knivene ofte er godt over hundre år, kommer ikke alltid til syne i prisen. Ikke alltid i Sverige heller. Men det er noe annet når de ser ut som denne.
Kvaliteten er god hele veien, og tilstanden temmelig strøken, men det er den fint utskårne damen i ibenholt som virkelig gjør susen.
Lengde skaft/blad 17 cm, blad 8 cm.
Den er for liten, spinkel og pyntet til å bli brukt på ordentlig som jaktdolk, men den er av den typen, selv om den vel bare er tenkt som prydgjenstand. Hvis noe sånt likevel ble tatt med på jakt, var det neppe for å brukes til de mer gørrete oppgaver jakt fører med seg. Mer nærliggende er det vel å bruke den som brevkniv.
Stempel bak på slira:
ALFR. NORRSTRÖM ESKILSTUNA
Den er laget før 1890.
Ifølge Arne Marmérs bok Knivar från Eskilstuna hadde Carl Alfred Norrström (1828-1902) verksted i Eskilstuna fra 1852 til 1889. Det ser ikke ut til at han brukte navnet Carl til daglig.
Etsing og forgylling av stål var noe de hadde riktig tak på i Eskilstuna, som vi stadig ser av foldeknivene derfra. Her er også eiernavnet med, hvem han nå var:
H. Svedelius
Pent gjennombrutt slire.
I det hele tatt en fin sak. Særlig for dere som samler både kniver og damer.
Johan August Lafqvist
En jaktdolk til fra Eskilstuna:
Skaft i hjortehorn, lærslire med holker i nysølv.
Den er større og kraftigere enn den forrige, og ser mer ut som noe for jakt. Lengde skaft/blad 25,5 cm, blad 13,5 cm.
Bladstempel:
J. A. LAFQVIST ESKILSTUNA
Johan August Lafqvist (1833-1876) hadde verksted i Eskilstuna fra 1852 til 1876.
Eierinitialer HB og årstall 1879. Fin alder.
Arne Marmér skriver: "J. A. Lafqvist avled 1876. Inga anteckningar om företaget har påträffats efter 1876".
Årstallet er altså nyere enn kniven.
Så kommer tre kniver fra en virkelig spennende produsent:
Johan Albert Stille
Jeg fant noen opplysninger om ham i Nordisk familjebok, 2. utg., bind 26 (1917).
Johan Albert Stille (1814-1893) var kirurgisk instrumentmaker i Stockholm, og firmaet eksisterer fremdeles. Han brukte tydeligvis ikke navnet Johan.
Ifølge Stille ABs historie på deres nettsider etablerte Albert Stille sitt firma i 1841 og var virksom til en gang på 1880-tallet. Men Nordisk familjebok oppgir at han ". . . började på 1830-talet i Stockholm sin verksamhet med förfärdigande af kirurgiska instrument".
Sønnen Max (egentlig Albert Maximilian) (1853-1906) fortsatte under samme firmanavn. Etter hans død gikk firmaet ut av familiens eie.
Begge var uhyre dyktige og utviklet diverse nye innretninger for operasjonssal, og begge var styremedlem i Svenska Läkaresällskapet. Antagelig laget de få dolker, og kanskje ingen andre typer slirekniver.
Albert Stille nr 1
Hjortehorn i skaftet, fint polert blad, lærslire med én sideskinne og støtte ved parerstangen foran og bak.
Lengde skaft/blad 23,5 cm, blad 12,5 cm.
Bladstempel: STILLE
Bak på slira:
ALBERT STILLE STOCKHOLM
Albert Stille nr 2
På denne er hjortehornskaftet ganske røklete, men det kan vel ha sett ut sånn siden det var nytt?
Slira er av samme type som den forrige, med sideskinne og støtte ved parerstangen.
Som dere ser av det hølyglanspolerte bladet på bildet til venstre, hadde jeg stripete T-skjorte på meg den dagen. Sløvt at jeg ikke fulgte bedre med, og verre skal det bli i neste kniv.
Lengde skaft/blad 28,5 cm, blad 16,5 cm.
Bladstempel:
ALBERT STILLE STOCKHOLM
Bak på slira: STILLE
Albert Stille nr 3
Dette er virkelig en perle av en jaktdolk av det helt store slaget. Kall den gjerne en Hirschfänger. Neppe noe for våre dagers svenske jakt.
Det var her jeg gjorde den store tabben da jeg skulle ta bilder. Bladet er perfekt høyglanspolert, med noen bittesmå, spredte rustprikker, og jeg innbilte meg at det ville bli en nøytral effekt av det hvite telttaket jeg tok bilder under. Det ble det ikke, det ser ut som noe merkelig marmorert noe, nesten som det skulle være et damaskblad. Flaut. For sent å ta nye bilder nå, dere får bare se for dere et blankt blad, omtrent sånn som det er ut mot spissen på bildet under til venstre. Well.
Bladstempel: STILLE STOCKHOLM
Lengde skaft/blad 41 cm, blad 27,5 cm.
En liten avstikker til Bergen:
Akkurat som enhver smed kan mistenkes for å ha smidd et og annet knivblad, kan enhver kirurgisk instrumentmaker mistenkes for å ha laget en og annen kniv.
Carl Hartwig, kirurgisk instrumentmaker i Bergen, født i Bergen i 1871, var syv år i lære hos Albert Stille før han startet egen virksomhet i hjembyen i 1893. Kanskje det ligger noen jaktdolker i Bergen, laget av Carl Hartwig?
Til slutt en dolk som ikke var i Ludvika, men som nylig ble solgt på eBay. Selgeren, en amerikaner med eBay-navnet usb1969, lot meg få bruke bildene av den.
Pontus Holmberg
Dette er da morsomme saker? Med Eskilstuna-dekor av fineste slag.
Bare bladet (18 cm langt) går ned i slira.
Stemplene er merkelig dårlig slått inn, og denne dolken må da ha vært ganske dyr? SWEDEN er ikke blitt bra, og ESKILSTUNA er slått dobbelt.
Eier: Ruben Lindholm, som tydeligvis fikk den i gave i 1915 av en K.K.
