22. august 2010



Tre patentkniver


Ganske fiklete. Ble noen av dem produsert?




Disse tre førkrigsknivene har jeg aldri sett, annet enn på tegninger i patentbeskrivelsene. Det er vel svært sannsynlig at alle tre oppfinnere i det minste laget seg en prototyp, og det er ikke umulig at det ble en liten serie av hver av dem. Jeg vil svært gjerne se dem hvis noen av dere har en sånn kniv.

Med jevne mellomrom kommer det survival-kniver og andre med plass i skaft eller slire for diverse dingser. Mange oppfinnere elsker å finne opp sånt. Få inn flest mulig verktøy i ett. Gjøre det kronglete. Men når det kommer til stykket, blir det ikke noen produksjon. Disse knivene er nok sånne.

Alle tre er slirekniver, men noen slire ble ikke vist, siden det ikke var den patentet gjaldt.

Jeg tar dem kronologisk, og begynner med en jaktkniv fra 1917.




Eivind Sando, Larvik


Forstmann Eivind Sandos patent ble offentliggjort 31. mars 1919, og gjaldt fra 21. desember 1917.


Norsk patent nr 29627.

Jeg vet ikke noe om Sando. Adressen er oppgitt til "Styrvold pr. Larvik" (nå Lardal kommune).

På Gjemsø kirkegård i Skien ligger en med det navnet. Han var født 6. mars 1898 og døde 10. desember 1979. Hvis det er han, var han altså en forstmann på nitten år da han patentsøkte sin nye kniv.


Fra patentbeskrivelsen:

"Denne jagtkniv er en tollekniv i hvis skaft er anbragt syl, ladetein og krudtmaaler (alle nødvendige redskaper for omladning av skud for haglgevær) samt patronuttrækker for haglgevær og rifle."

På bildet er syl, ladetein og kruttmål stukket inn i skaftet, og lokket i skaftenden har haker og brukes som patronuttrekker. Sylen brukes til å trekke ut fenghetten fra tomhylsen.

Legg merke til mutteren i bunnen av hulrommet i skaftet. Den skrus fast i tangen og holder bladet på plass. Og det er her det hele blir mye verre:


Stangen nederst på dette bildet er "ladeteinen". Den brukes "til at trykke dottene ind i patronen, og til at banke ind knaldperlen i denne".

Men for å få til dette må man skru løs mutteren og flytte den fra enden av tangen og over på ladeteinen. Han nevner ikke noe om hvordan dette skal gå til, men her trengs det tydeligvis enda et verktøy.




Reidar Piene, Oslo


Disponent Reidar Pienes patent ble offentliggjort 10. juli 1933, og gjaldt fra 3. mars 1932. Det gjelder en kniv "som vil være særlig egnet til sports- og jaktbruk, idet den ved hjelp av enkle midler er innrettet til opbevaring av de forskjelligste slags verktøi, såsom sagblad, skruetrekker, syl, korketrekker etc., samtidig som der skaffes en sikker og fast befestigelse av det utskiftbare knivblad."


Norsk patent nr 52795.

Gøy å tenke ut og konstruere. At den neppe er særlig praktisk i bruk og komplisert å produsere, betyr ikke at den ikke er morsom å ha, både som ny og nå. Akkurat som noe av gleden med en sveitsisk foldekniv "med alt" er å studere den og kjenne hvordan alt funker. Virkelighet er ikke alt.


Jeg forstørrer en del av kniven, og så kan dere ha gleden av å studere Pienes beskrivelse sammen med bildene, og finne hvert nummer. Her er litt av teksten:

"Knivbladet 1 er utstyrt med en forlengelse eller tange 2, som gjennem et tilsvarende formet, langsgående hull i skaftet 3 strekker sig utenfor dette og i den utstikkende ende er utstyrt med skruegjenger 4. Det fortrinsvis av tre bestående skaft 3 er utformet med et hulrum 5 for opbevaring av verktøi. Skaftet er videre utstyrt med en forholk 6, forsynt med et centralt spor eller fordypning 7 med utsparinger 8 og 9 for befestigelse av knivbladet. I det nevnte spor 7 er videre utstanset et rektagulært hull 10 for innsetning av de forskjellige verktøi vist på fig. 4-9. I samvirkning med det nevnte hull er der i skaftet utformet til formen av de resp. verktøis fester svarende utsparinger, f. eks. 11 og 12 for sagbladets resp. sylens feste. Sagbladets feste 13 hukes inn i utsparingen 11 og kan da uten videre anvendes, idet kraften virker opover og i lengderetningen. Skrutrekkerens feste 14 settes bare inn i hullet 10 og er ferdig til bruk, idet bladet får anlegg mot sporets (7) sideflater. Sylens feste 5 stikkes bare inn i utsparingen 12 i skaftet. Korketrekkeren anvendes på tilsvarende måte og anbringes ved optrekningen på tvers av skaftet, som antydet ved 18 på fig. 1."

Er det noen sak!

Reidar Piene (født 1899) var disponent for Oslo-firmaet R. Amundsen & Co A/S.




Yngvar Wang, Oslo


Grosserer Yngvar Wangs patent ble offentliggjort 17. juli 1939, og gjaldt fra 28. april 1937.


Norsk patent nr 61153.

Her er hovedsaken å åpne bokser og flasker, og det er ingen småting som går i stykker eller kommer bort. Mens de andre to knivene egner seg best for en finmekaniker som liker å leke seg litt, er denne her mye enklere å produsere. Problemet er å få en knivprodusent til å bite på, men det er jo gjerne der det største problemet for en oppfinner ligger.

Enden av tangen er formet til hermetikkåpner. Men for å få brukt den, må man ta av den bakre enden av skaftet. Figurene 4 og 5 skal vise to løsninger for å feste dette bakstykket.

Og så har bladet sag i ryggen og skrutrekker i spissen.


Jeg ville ikke hatt noen av de tre knivene for å bruke, men vil gjerne ha et pent eksemplar av hver av dem i samlingen.

.