23. august 2010
Patenterte kniver
Mange norske knivprodusenter har mønsterbeskyttet knivene sine. Et eksempel er B. Knudsen knivfabrikk i Trondheim, som ofte plasserte mønsternummeret bak på slira. På slirer fra flere mindre produsenter, som Nils Furuseth og andre på Geilo, kan man også se et mønsternummer.
Derimot har vi ikke mange som har patentert kniver.
Det som kan patenteres, er en ny funksjon eller framstillingsmåte. Er det i stedet snakk om et nytt utseende, kan det mønsterbeskyttes. Her er det vanskelig å sette grensene, og i årenes løp er det blitt gjort mange feil her.
Eksempel på mønster:
Den velkjente Ørretkniven fra Geilo ble mønsterbeskyttet av Nils J. Furuseth, med mønsternummer N.M. 31910.
Den ble laget i mange størrelser, med blad fra Brusletto, Øyo, og Johannessen og Solhaug. På denne er totallengden i slira (uten beltestroppen) 15 cm.
Ørretkniven ble først laget av Nils J. Furuseth. Modellen ble overtatt av Ragnar Kvam, og til slutt av Nils J. Dahle.
Men enten det er mønster eller patent gir det bare delvis beskyttelse mot plagiering. En del knivfabrikker har i alle år kopiert uhemmet. Ørretkniven ble laget av flere fabrikker i Mora, til dels kopiert i minste detalj.
Et mønster kan også gjelde en del av kniven eller slira, som dekoren på slirer fra B. Knudsen knivfabrikk:
B. Knudsen brukte flere dekorer på slirer i lær og kunststoff. Her er en lærslire med NORGE og rådyr, norsk mønster nummer 14720. Uten stroppen måler den 16,5 cm.
For en del år siden tok jeg en tur innom Patentstyret, og hadde med liste over diverse nummere fra Knudsen-slirer. Det kunne være morsomt å vite hvilket år de var registrert, og jeg hadde også et visst håp om at det ville stå hvem som tegnet mønstrene. Det jeg så opplevde, var nesten ikke til å tro:
For en del år siden, på grunn av plassmangel, hadde de kastet alle mønsterbeskrivelser fra før et bestemt år! Jeg tror året var 1970. Alle sammen borte, helt fra starten. Men var det ikke tatt vare på av noen andre? Riksarkivet? Nei, ikke som de visste. En del av norsk design- og industrihistorie ble bare dumpet, av en offentlig institusjon. Høh.Det var mønstere. Da står det bedre til med patenterte kniver, for patenter blir publisert i Patenttidende, og er tatt godt vare på i flere biblioteker.
Noen av knivpatentene ble det kniv av, andre ikke. Mange av dem er morsomme, og de fleste er i det minste uvanlige, og alle oppfinnerne hadde vel store drømmer og forhåpninger? Jeg kommer etter hvert til å vise mange norske knivpatenter her, både de gode ideene og de håpløse, med bilder fra patentbeskrivelsene. Når jeg vet om kniver laget etter dem, skal jeg vise disse også.
.
