12. oktober 2007 (med senere oppdateringer)





Maskekniv


Dette er en kniv de fleste knivsamlere har god lyst på, uansett hva slags kniver de ellers samler.


Her er det meste ukjent, både knivmaker, opprinnelsessted og alder. Men gammel er den, kanskje 1700-talls (om de da ikke også ble laget et stykke ut på 1800-tallet?), og lekker, med uvanlig dekorativt blad og med maske av sølv i enden av skaftet. Masken er denne gang ikke et lokk til å åpne. Skaftet er av risknute. Som vanlig er det vanskelig å se hva slags, men lønn var visst det vanlige i disse knivene.


Sølvmasker som ser omtrent sånn ut, sitter jo også i skaftenden på diverse telemarkskniver fra Kleppo og Hovden og flere av de gamle, men det er ikke disse vi tenker på når ordet "maskekniv" blir brukt. Da er det heller slike eldre ting som denne, med bypreg.

I sin bok om Bjørn Kleppo skriver Sigrunn Lie Brattekås om maske, eller glibb: "Glibben var vanleg å finne som dekor på sylvarbeid, særleg sylgjer, tidlegare. Mykje truleg har det kome frå Vestlandet."

Som vanlig for slike kniver er holkene uten sølvstempler. Kanskje for dårlig sølvinnhold, tenkte jeg, men Arne Emil Christensen forteller at det ikke nødvendigvis er slik. Det var ikke krav om sølvstempel på gjenstander under en viss vekt, og en knivholk veier ikke stort.


Norsk Knivforening deler hvert år ut to stipender: forskerstipendet og knivmakerstipendet. Forskerstipendet i 2007 gikk til Henrik Vensild for å studere danske og norske maskekniver. Kniven på disse bildene må gå pent inn i den sammenhengen. Henrik har tidligere gitt oss historien om den dansk-norske knivmaker Magnus Hansen. Kanskje han kan følge opp sin forrige suksess med noe like bra om maskekniver?

Jeg håper han ikke finner ut at de alle sammen er danske . . .


Et staselig og påkostet blad, langt fra et bruksblad til grovarbeid. Men det er velbrukt og er blitt slipt mange ganger.

Bladet er satt sammen av stål og messing og har sølvplate i ryggen. Pluss gravering. Se på detaljbildene hvordan sølvplaten er festet i hver ende.

Damask er ikke det eneste man kan gripe til når man vil pynte et blad!














14. mars 2008

En annen slags maskekniv


Her er en maskekniv som ikke riktig ligner de andre. Den virker nyere enn klassikerne fra slutten av 1700-tallet. Kanskje heller fra 1800-tallet?








Den er ganske stor: 20 cm totalt, med blad på 8,6 cm.

Skaftet på slike kniver er normalt laget av risknute, men de finnes også med valbjørkskaft. Her er det brukt valbjørk. Det er senere malt rødbrunt, og mye av malingen er slitt bort.

I likhet med maskekniver flest er den uten sølvstempler, men holkene ser ut til å være i sølv.

Den lille resten av en lærslire lå sammen med kniven. Jeg lar den få bli med på bildet, enten den har noe med kniven å gjøre eller ikke.


Maskene på slike kniver pleier å være av beslektet type, og av samme slag som dem vi ser i skaftenden på en del staskniver fra Telemark. Her er det et annet ansikt enn det vanlige, flatere og med et annet uttrykk.


















Når masken er til å vippe opp, sitter det ofte en liten kniv til å trekke ut inni skaftet. Her er det i stedet rom for tørr snus. Det perforerte lokket klikker på plass under stiftene langs veggene, og hele holken er skrudd fast til skaftet med to skruer.

Innvendig er rommet forgylt.


Bladet er ikke det sammensatte, dekorative som ofte er å se på maskekniver, men en langt mer ordinær sak. Det ser ut til å ha vært høyglanspolert. Antagelig er det et byarbeid. Det er helt maken til en del av bladene som satt i Oslo-kniver fra slutten av 1800-tallet.

Jeg vet ikke hvem som stemplet OF. Kanskje kirurgisk instrumentmaker Oskar Foss i Oslo (som Ingvar Blikstad arbeidet hos på 1880-tallet).

Også resten av kniven ser ut som et byarbeid, bortsett fra graveringen, som godt kunne ha vært trøndersk.


Skaftet har den skarpe buklinjen som er vanlig på maskekniver og på mange andre gamle bykniver - og på gamle trønderkniver.

Kniven har i svært mange år ligget på en gård i Trøndelag. Det hadde vært gøy om den var trøndersk, og hverken bladfasong, skaftfasong eller holkedekor gjør dette umulig (valbjørk er riktignok ikke noe godt tegn).





6. mai 2010


På Vitenskapsmuseet


Denne har jeg hentet fra en tidligere artikkel her om utstilling på DKNVS.



En fin maskekniv med skaft i risknute. Supert bevart, som de ikke sjelden er. Veldig ubehagelig å bare kunne se den gjennom glasset. Hva slags blad har den? Det er sannsynlig at det er helt topp.

Gaffelen som ligger ved siden av, er fra Rennebu, Sør-Trøndelag.








Helt typisk maske. Den sitter tydeligvis fast, så her skjuler det seg nok ikke noen liten kniv eller noe annet morsomt under.











Læret er dekorert med gullstempel på bokbindermåten. Det har nok vært hatt på slira.

Kniven har tilhørt Christopher Hammer (1720-1804), som var et av de store navn bak DKNVS.

Jeg skulle fint greid å finne plass til en sånn hjemme.






4. oktober 2010 (noen bilder er skiftet ut senere)



Maskekniv med sølvstempler


De mest typiske maskeknivene antas å være laget på 1700-tallet, og det er ikke kjent hvor de ble laget, eller av hvem. Her er to pene eksemplarer. Og det ene har sølvstempel!












Det er den øverste kniven på bildet over som har stemplet holk. Nederste kniv er av samme type, litt annerledes i detaljene, men ikke mye annerledes. De to kan godt være fra samme sted, men trenger slett ikke være det, for dette var nok i sin tid en ganske populær knivmodell, og da kan det ha vært mange knivmakere som laget slike.

Fine saker. Pent utført og med super ved. Slira ser ut til å være original. Bladet er vel ikke originalt i noen av dem, selv om det nederste ser gammelt ut.








På den ene siden av skaftholken ved bladet ser vi Skiens bystempel. Stor stas for telemarkingene, for dermed ser det altså ut til at maskekniver ble laget der.












På den andre siden av holken er det to stempler som godt kunne vært bedre slått inn.

Det til venstre er et årsstempel, antagelig 1781. Det til høyre ser ut til å tilhøre Thomas Cudrio Levin (ca 1745-1804), som var gullsmed i Skien fra 1780 til 1804.




Masken i skaftenden på slike kniver varierer, selv om de er av samme hovedtype.

Her er ansiktet på kniven med Skien-holker. Det spesielle er at den har gjennomgående tange.









Masken på den andre kniven. Det går an å tenke seg at slike holker ble laget av flere gullsmeder i flere byer. I stedet for å ta en avstøpning av hverandres masker (som vel var fy blant gullsmeder da som nå), laget de hvert sitt sure ansikt.

Kanskje de hadde én støpeform hver, slik at holkene ble laget av like mange gullsmeder som det finnes ulike ansikter?










Jeg har tidligere skrevet at vi får håpe at Henrik Vensild, som forsker på maskekniv, ikke finner ut at alle sammen er danskprodusert. Men det er tydeligvis ingen grunn til engstelse. De er iallfall ikke laget bare der.








.