18. oktober 2010



Patenter fra Dengin og Geilo


Knivpatenter dreier seg ofte om å samle mange funksjoner i én kniv. Dingser av forskjellig slag skal puttes inn i skaft eller i slire. Dette er sjelden særlig lurt, men sikkert gøy for en oppfinner. Her er et par eksempler.

Men først kan vi se på et uvanlig skaft som ble patentert:



Anatole Dengin


Norsk patent nr 77727.

Anatole Dengin i Oslo søkte patent i juli 1947, og fikk patent i august 1951.

Han tenkte seg skaftet laget av ovale skiver, men at det også kunne lages i ett stykke. Han skriver:

"De ved den foran beskrevne utforming dannete omkretsriller 9 muliggjør at handens muskulatur når den griper om skaftet presses inn i rillene hvorved en relativ forskyvning mellom handen og skaftet forhindres, og som følge av rillenes konvekse begrensningsflater vil disse ikke utøve noe generende trykk eller frambringe sårhet selv under vedvarende sterk bruk av kniven. Prøver har vist at handtaket, selv om det tilsøles med olje, fett, fiskeslim eller liknende ikke får noen tendens til å gli i forhold til handen og den derved bestående fare for skade er således helt bortskaffet."

Dette høres jo ut som noe for fiskeindustrien, men etter hvert fikk Dengin videre planer:


Norsk patent nr 86345

I oktober 1949 søkte han patent på denne kniven, og fikk det lenge etter, i august 1955.

Her har vi det jeg startet med: slire med diverse saker. Skaftet er hentet fra hans forrige patent, sammensatt av ovale skiver.

Dengin skriver:

"Den foreliggende oppfinnelse angår et redskap for sportsfiskere og består av en slirekniv, som foruten den vanlige store kniv også på sliren har plass til en mindre sløyekniv, en fil og en saks."

Den "vanlige store kniv" er et godt stykke unna å være vanlig. Både skaft, slire (som på tegningen er venstrehånds) og blad er også helt fremmed.

Kniven ble faktisk laget. Jeg har sett denne og noen andre versjoner av den, laget på Erling Brusletto Knivfabrikk. Men det var altså på fabrikken, så det er godt mulig at de bare var prototyper. Jeg skal finne fram noen bilder av dem, men ikke nå.




Erling Brusletto Knivfabrikk


Allerede noen år tidligere hadde Erling Brusletto Knivfabrikk laget en kniv med en lignende endeknott, som også er oval i tverrsnitt. Her er et eksemplar med dårlig bevart slire:


Denne kniven er laget mellom 1943 og 1945, altså før firmaet i 1945 skiftet navn til Geilo Knivfabrikk. I 1962 tok de navnet Geilo Verktøy- og Knivfabrikk. (Og i 1989 skiftet de til Geilo Verktøy AS, men da var kniver ute av bildet.)

På firmaets nettside står det:

"Geilo Knivfabrikk ble grunnlagt i 1943 av Erling Brusletto. Han var barnebarn av Rognald Brusletto som allerede i 1896 startet kniv- og ljåfabrikk på Geilo. Erling Brusletto startet med kniv- og suvenirproduksjon. Håndverktøy har blitt produsert i fabrikken siden 1951. Første navneendring kom i 1962 og fabrikken het i mange år A/S Geilo Verktøy og Knivfabrikk. Produksjonen endret etter hvert karakter og i 1988 var det slutt på knivproduksjonen. Siden har fabrikken produsert ulike håndverktøy. I 1989 skiftet bedriften navn til Geilo Verktøy AS."


Nettsiden er litt unøyaktig her. Firmaet het først Erling Brusletto Knivfabrikk, fra starten i 1943 og fram til 1945. Slirene er merket med det navnet, mens bladene for det meste kom fra den andre Brusletto-fabrikken, den som eksisterer nå.

Legg merke til overflaten. Dette var under krigen, og "læret" i slira er ikke lær, som vi ser på neste bilde.


Mange løsninger ble brukt under krigen etter hvert som knvprodusentene slapp opp for slirelær. Erling Brusletto gjorde det på denne måten.

Det er en enkel fiberslire som er kledd med kunstlær. Dermed blir overflaten nokså lærlignende. Kunstlær alene ville ikke blitt solid nok. Men med litt slitasje blir det ganske trist.


Bladet er fra den andre Brusletto, med et av deres vanlige stempler fra den perioden da Erling Brusletto ennå fikk sine blader derfra. Erling Bruslettos knivproduksjon var ganske stor i disse årene.

Lærskiver i skaftet. Pynteskiver av aluminium.

Den uvanlige endeknotten ligner Dengins. Kniven er laget noen år før Dengin søkte patent, men det var vel kanskje en tidligere forbindelse mellom ham og Geilo.




Geilo Jernvarefabrikk


En kniv med samme endeknott dukker opp igjen i et annet Geilo-patent, ikke fra Erling Brusletto, men fra Geilo Jernvarefabrikk, og denne gangen gjelder det en øks med kniv i skaftet:


Norsk patent nr 95003

Geilo Jernvarefabrikk søkte patentet i desember 1957, og fikk det i september 1959.

Geilo Jernvarefabrikk er samme firma som Johannessen & Solhaug (som stemplet J&S og laget blant annet Prins Harald-kniven). Peder Johannessen og Herman Solhaug (som hadde vært øksesmed hos Øyo) startet sitt firma i 1942 eller 1943, men begynte ikke å produsere knivblader før i 1944. Det nye navnet tok de i 1953. (Firmaets nettside oppgir 1943 som startår. Emil Diesen, som fikk opplysningene fra firmaet den gangen, oppgir 1942. Nettsiden skriver også Johansen, men han het altså Johannessen.)

Jeg har ikke sett noen slik øks fra Geilo, og vet ikke om den ble produsert. Det må da være en direkte dum idé? Hvis man er et sted der man trenger turøks, må det være greiere å ha kniven i beltet enn i økseskaftet.

.