12. november 2010
Tosten C. Flatmo
Tekst og bilder: Sigurd Bølling
Jeg skrev et par artikler i Knivbladet i 2009.
Den ene omfattet mine nylig ervervede kunnskaper om treskjæreren Ole Jacobsen Laulo, og beskriver en nydelig kniv i elfenben som nylig er blitt innlemmet i knivsamlingen.
I ettertid har jeg ikke fått bekreftet om det finnes andre kjente kniver etter Laulo.
Den andre artikkelen tar for seg et besøk i Riksarkivet, hvor det er registrert hvem som mottok statsstipend som treskjærer i perioden 1850-1880.
Her møter vi en rekke av de kjente knivmakerne, med Odde, Borgarson, Kallok og Glosimodt i spissen. Med bakgrunn i min nyervervede Laulo-kniv var det selvsagt av spesiell interesse å lese om Ole Laulo, men enda mer interessant er samlingen med brev etter lomværingen Tosten Christensen Flatmo (1831-1886).
I boka Treskurd og treskjerarar i Gudbrandsdalen (Lillehammer 1998) har Arnfinn Engen tatt for seg mer og mindre kjente størrelser uti faget. Han beskriver blant andre kjente knivmakere som Hans Lindsø fra Dovre og Jehans Odde fra Vågå som "sjølvlærde", og som ikke oppnådde status som kunstnere i sin samtid. Så har han et kapittel som han kaller de "profesjonelle". Her kommer navnene Ole Laulo, Tosten Flatmo og Jo Visdal frem. Disse gutta fikk profesjonell utdannelse, gikk på tegneskole og i lære.
I kunstnerkretser er det allment akseptert at de som står oppført i Norsk Kunstnerleksikon er profesjonelle utøvere, alle andre er mer eller mindre amatører!
Og Laulo, Flatmo og Visdal har alle fått hederlig omtale i leksikonet.
Det interessante sett fra et knivsynspunkt er jo at Lindsø og Odde i ettertid har fått stor oppmerksomhet og ære som knivmakere, mens det ikke før nå har dukket opp knivstell av Laulo, Visdal eller Flatmo som kan gi disse profesjonelle treskjærerne (heders)betegnelse også som knivmakere.
I artikkelen min etterlyser jeg derfor kniver fra flere av de kjente treskjærerne, signerte eller usignerte.
Så var min forbauselse stor da nok en sjelden og vakker kniv dukket opp, og hvor signaturen ikke levner noen som helst tvil om opphavet.
Kniven er signert T C FLADEMOE på den ene siden av treslira.
På den andre siden: DE CONINCK
Kniven er vakkert formet, sølvet er flott gravert og er stemplet IT. Dette er Jocob Tostrups første signatur!
Vi har altså en kniv etter Tosten Flatmo, fra den tiden han arbeidet hos de Coninck i Kristiania. Som Laulo, som tok signaturen O J LANGLO, gjør han navnet sitt litt mindre bondsk – T.C. FLADEMOE klinger bedre i byen. Norsk Kunstnerleksikon vil gjerne kalle ham Fladmoe, men signaturen på slira levner liten tvil om hva han selv etter hvert ønsket å bli kalt.
I Kunstnerleksikonet leser vi at Flatmo fikk kontakt med de Conincks verksted i Kristiania rundt 1850, og at han få år senere hadde sitt eget verksted i byen. Han deltok på Industriutstillingen i Christiania i 1854, og på utstillingen i Stockholm i 1868 fikk han både medalje og et stipend på 80 Spd av kong Karl 15. I 1872 mottok han Statens håndverksstipend, og deltok på verdensutstillingen i Philadelphia samme år. De siste årene han levet tok han inn elever ved atelieret i byen – og her var ingen ringere enn Gustav Vigeland elev helt til Flatmo døde i 1886!
Så noen betraktninger om kniven:
Antar vi at Flatmo jobbet hos de Coninck omtrent frem til 1860, har vi datert produksjonsåret. Selve kniven er dypt og litt grovt skåret, nydelig proposjonert, med en fantastisk topp. Typen kjenner vi fra langt yngre knivmakere, men legg merke til den brede holken som avviker fra telemarkinger fra samme periode. Ser vi på senere knivstell, er det for meg tydelig at Flatmo har hatt betydelig påvirkning på knivmakere både i gudbrandsdalsmiljøet og i Oppdal!
Det er med stor glede vi med dette kan innlemme også Tosten Flatmo fra Lom i knivmakernes rekker.
Vil skjebnen det slik, dukker det snart opp knivstell etter et par av de andre store dølene – Syver Jotun og Jo Visdal fra Vågå, Jo Soglo fra Skjåk, Peder Moen fra Gausdal, og Peder Lien fra Skåbu. Da er det bare å ringe meg på telefon 911 02 947!
Arnfinn Engens bok Treskurd og Treskjerarar i Gudbrandsdalen finnes også i gratis elektronisk versjon:
http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2009031204017
Klikk på sidene for å bla i boka, og velg kvalitet Høy for å gjøre sidene større.
