13. desember 2010
Sigurd Bølling hadde nylig en artikkel her om en kniv laget av Tosten Flatmo. Nå har han sendt meg bilder av en annen av sine kremkniver, og skrevet om den.
Oscar 2-superklassen
Sigurd Bølling
Mange av de usignerte og mest påkostede knivene i superklassen har vi fremdeles ikke klart å finne mesteren bak. Jeg sikter til gruppen kniver som kan sammenlignes med Oscar 2-kniven som er omtalt et annet sted i bloggen, og som er omhyggelig omtalt og godt dokumentert av Henrik Vensild i Knivbladet 2004 nr 3.
Med Oscar 2-monogram
Bildet her er hentet fra artikkelen Oscar 2s kniv?. Der er det også andre kniver som bør studeres sammen med den som skal omtales her.
Mitt lille bidrag i denne lange og interessante diskusjonen gir ikke noe svar, men er ment som et element på veien for å løse gåten.
Innfallsvinkelen er artikkelen jeg skrev i Knivbladet 2009 nr 4, om et besøk i Riksarkivet. Her får vi navnene på de mest anerkjente tre- og billedskjærerne i landet, de som fikk statsstipend for å utvikle seg videre. Av disse har Jehans Odde, Borgar Borgarson og E. S. Kallok etterlatt seg kniver med umiskjennelig karakter.
Så har jeg i tidligere artikler beskrevet to "nyoppdagede" kniver – tidligere ukjente, men med sikkert opphav: Ole Laulo fra Nord-Fron og Tosten Flatmo fra Lom. Begge knivene har karakteristisk særpreg, begge er tilvirket av representanter for datidens profesjonelle treskjærerelite.
Et nyoppdaget eksemplar
Når det nå har dukket opp enda en interessant kniv i Oscar 2-klassen (!) er det grunn til å tenke og fabulere. Kniven har skaft utført i leggbein (tror jeg), som gir knivmakeren mulighet for å forme en flott topp.
Skaftet er gjennomskjært, med flotte akantusranker og fine nerver.
På toppen sitter en ikke ung mann, skallet, som sitter i en rokokkostol og røyker pipe med sølvlokk.
På ryggen bærer kniven et bord med bok, blekkhus og penn med splitt. Alt utført i absolutt beste kvalitet.
Slira er utført i geitehorn, med fint graverte sølvholker og med rankeskjæring foran.
Belton-kniven
Så har jeg tatt frem en annen interessant kniv – godt gjemt her i bloggen under kapitlet Ole Olsen Moene: Belton-kniven i elfenben.
Slirene er så godt som like. Belton-kniven er enklere, med stålholker, og knivskaftet har en helt annen skjæring. I bloggen diskuterer Per om dette er et oppdalsarbeid. Jeg har mer tro på teorien om at det er byarbeid.
Her er flere bilder av den:
Skjæringen på Belton-kniven har et par interessante elementer i seg: ruteskravering som en del av mønsteret innimellom akantusskjæringen. Dette finner vi igjen på Tidemann-skrinet skåret av Øystein Mjaugedal, omtalt i Dag Sveens bok Norsk Treskjæring- fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk, ill. 67. Mjaugedal arbeidet hos de Coninck på 1850-tallet, skrinet er antagelig laget i 1858. Han fremstår som en god kandidat til å stå bak disse arbeidene.
Detalj fra Mjaugedals skrin og fra Belton-kniven, som viser rutemønsteret:
Slire med jeger og hund på bjørnejakt. Tekst:
Erindring fra Norges Fjelde
Henrik Vensild nevner årsavsnittet 1870-1880 som aktuell produksjonsperiode. Belton-kniven er datert 1862. Den kan virke enklere og mer bondsk i formen enn de andre knivene, men spesielt slira har svært mange likhetstrekk.
Det var antagelig ikke så veldig mange tre- og billedskjærere ut over dem som er listet opp som stipendiater som klarte å få til denne kvaliteten.
Glosimodt
Olaf Glosimodt er en annen sterk kandidat. Jeg har sett at han tilskrives kniver av en ganske normal form, som på side 34 i Norske kniver av Moland og Køhn. Denne formen synes for meg å ha vært svært vanlig. I løpet av min korte fartstid som knivsamler har jeg vært borti et knippe, og en av dem var merket de Coninck. Selv har jeg en liten elfenbenskniv med samme form som også ligger på bloggen under kapitlet Glosimodt – en nydelig sak i svært høy kvalitet. Den kan selvfølgelig ha vært utført av Glosimodt.
Det fremkommer av artikkelen fra besøket i Riksarkivet at Glosimodt har levert tre kniver til Kunstforeningen, og at disse var utført i elfenben med figurer på toppen av skaftet: nattugle, ørn og ekorn. Mon tro om disse også var gjennomskårne?
Glosimodt hadde ikke behov for stipend. Han klarte seg godt som billedskjærer i København, og en av grunnene var at han tidlig i sin karriere ble understøttet av Kammerherre Christian Holst. Oppholdet her gav sikkert gode muligheter til å tilvirke kniver som disse.
Vi kan fabulere over hvem som sitter på toppen av skaftet på denne kniven. Med blank isse, sølvbeslått pipe og med bok, blekkhus og penn som bør. Kan det være kammerherre Holst i egen person?
.
