27. juli 2011



Tønnekniver med fjær i ryggen


På et knivtreff for et par år siden spurte Morten Danielsen om jeg hadde sett en tønnekniv med fjær i ryggen. Det hadde jeg ikke, og han kunne ta den fram fra lomma med bredt smil, vel vitende om at jeg gjerne ville hatt den. Vi studerte den opp og ned. Den så ut som de vanlige fra Eskilstuna, men altså med denne fjæra. Den var usignert, så det var ikke godt å si hvem som hadde laget den.









Ved første blikk er den som hvilken som helst tønnekniv fra Eskilstuna. Greit bevart, med langt under middels valbjørk. Det eneste som røper at det er noe spesielt med den, er den lille, mørke firkanten i messingskinnen ved låsen.


Sett fra denne kanten blir det iallfall klart at dette er noe annet enn vi er vant til: Den har fjær i ryggen.



Her er mekanismen ganske tydelig:










På låsefjæra er det satt på en stopper som holder knivbladet på plass når du klemmer sammen låsen og tar kniven ut av tønna, helt til du slipper opp og lar fjæra åpne kniven. Dette fungerer ikke for den på bildet, for her når bladet ikke fram til stopperen. Bladet er enten skiftet ut eller nedkortet.

Vi snakket selvfølgelig om hvem som kunne ha laget den, om det var en utenfor de vanlige produsentene som ville forsøke seg på noe smart, eller om dette var en prototyp fra en av de store produsentene. Og så videre, dere vet den slags diskusjoner som knivfolk flest stadig gir seg ut på. Og så ble saken liggende, som de ofte gjør.


For ikke lenge siden fikk jeg en mail fra den svenske knivsamleren Ulf Ahlström som bor i USA, med spørsmål om jeg hadde sett en tønnekniv med fjær, og om jeg visste noe om den. Jeg sendte ham noen bilder, og han sendte meg noen patenter, og her er historien så langt.




C. G. Paffrath, Solingen


Overraskende, patentet fra 1883 er ikke fra Eskilstuna, men fra Tyskland:

















Patentet gjelder en forbedring av "der sogenannte Schwedenmesser", altså "den såkalte svenskekniv". Navnet "svenskekniv" var tydeligvis innarbeidet i Tyskland allerede i 1883.

Det står at med dette patentet skal man slippe den velkjente, kronglete åpningen av tønnekniven. Mens kniven i den vanlige versjonen må tas ut av tønna, og så åpnes før den kan settes inn igjen, kommer denne nye ut av tønna ferdig åpnet.

For å ta kniven ut av tønna, trykker man som vanlig på utløseren. Da kommer en innvendig stopper fram og holder bladet på plass mens man tar ut kniven. Når man så slipper utløseren, spretter bladet fram og kan settes inn igjen i utfoldet stilling.

Som sagt, bladet er muligens skiftet. Det som sitter der nå, er et helt standard tønneknivblad. Det på bildet i patentbeskrivelsen har en annen slipefas. Det trenger ikke bety noe, men det kan godt hende at et eventuelt opprinnelig blad så sånn ut. Med signatur? Med denne stopperen kan det vel lett bli problemer med bladspissen hvis bladet ble slipt litt ned.

Som med mange patenter med ekstra finesser: Knivene blir dyrere å produsere, og det er ikke sikkert at de nye finessene blir satt pris på. Det er iallfall tydelig at dette ikke ble noen suksess, så sjeldne som disse knivene ser ut til å være.

Kniven er neppe særlig nyere enn 1883. Firmaet C. G. Paffrath vet jeg ikke noe om.




A. Halling, Eskilstuna


Rett etter at jeg hadde fått patentbildene, kom det jammen et eksemplar på eBay! Utrolig sammentreff. Her hadde vi altså fulgt med på eBay i årevis uten å se en, og akkurat nå kom den. Sånne utrolige sammentreff kommer så ofte at vi vel bør slutte å se på dem som utrolige.

En samlervenn av meg kjøpte den og sendte meg bilder:










Tilsynelatende en vanlig tønnekniv, men den lille firkanten ved låsen avslører hva dette er, og når man har kniven i hånden, ser man jo at den har fjær i ryggen.


Bladet har ikke samme fasong som i patentbeskrivelsen, og det er heller ikke som i tønnekniver flest.

Det virkelig overraskende er bladstempelet, som rimer svært dårlig med opplysningene ovenfor. Det står:

A. HALLING ESKILSTUNA

Da er det mange tanker som kan tenkes, for eksempel at det var Halling som produserte knivene for Paffrath, og at de dessuten laget noen for seg selv. Eller noe annet.


Men så spørs det med Hallings stempel. Den gjennomgående bolten ved bladet ser ikke helt overbevisende ut. Den er neppe original.

Og da kan det jo hende at det første bladet ble ødelagt og et annet ble tatt fra en Halling-kniv. Eller så kan bladet være originalt, men at det ble nødvendig å sette i ny bolt da den opprinnelige løsnet. Eller . . .

I alle fall en veldig morsom kniv i en tønneknivsamling.




Franz Frenzel, Solingen


Litt tidligere samme år som C. G. Paffrath var det en annen i Solingen som også tok patent på tønnekniv med fjær: Franz Frenzel. Han satset i stedet på spiralfjær. Ulf Ahlström sendte meg kopi av hans patent også:

















Mens Paffraths kniv er en standard tønnekniv som er blitt utstyrt med fjær, er denne her litt på siden av det vi tenker på med betegnelsen tønnekniv. Her er det et blad som kan trekkes tilbake inn i tønna og låses fast, og med en fjær som sender det ut når du løser ut mekanismen.

Jeg har ikke sett noen sånn kniv, men Franz Frenzel laget nok en serie av dem.

Frenzel studerte nok de svenske tønneknivene for å se om det var noe der for ham. På eBay var det engang en Frenzel foldekniv med tilnærmet tønneknivfasong, av samme type som den Hallström-kniven Arne Marmér viser nederst til høyre på side 27 i boka Knivar från Eskilstuna. Jeg la ikke inn bud på den.

Senere flyttet firmaet fra Solingen til Nixdorf i Böhmen, der de laget våpen under annen verdenskrig. Der hadde de dette stempelet:

FRANZ FRENZEL NIXDORF

.