20. juni 2011



Med tønne i plast


Tønneknivenes tønne er i tre, men unntak finnes. Bildet viser to stykker med plasttønne og en med tønne i aluminium og plast. De hører til de nyeste som ble laget, for bare cirka seksti år siden, og de er ganske sjeldne.

Tønne i kunststoff finnes også i eldre kniver enn dem jeg viser denne gangen, i noen av de minste størrelsene.







1. Med stamme i aluminium


Her om dagen kom denne her fra USA, jeg hadde kjøpt den på eBay.

Jeg ser at det nå er tolv år siden jeg begynte å bruke eBay! Det er jammen lenge. Mange kniver er det blitt også.

Kniven er laget av Pontus Holmberg. Firmaet var i drift fra 1876 til ca 1960, og ifølge Arne Marmér laget de tønnekniver fram til 1954. Holmbergs tønnekniver er nok de vanligste av alle. Men som dere ser: Denne er annerledes.

Holker og midtstykke er støpt i ett, i aluminium, og sideskinnene er i rødbrun plast. Tønna er uvanlig tykk på midten.

En fin bonus er Holmbergs merkelapp som sitter på den ubrukte kniven. For ubrukt er den, og strøken hele veien.

I Arne Marmérs bok Knivar från Eskilstuna er det bilde av en maken, bare at den er grønn. Marmér skriver:

"1950 gjorde Holmbergs försök med en ny typ av konsttäljkniv, som hade en stomme av lättmetall och handtag av grön plast. Av någon anledning fullföljdes inte försöken. Kniven förekommer inte i priskuranterna för år 1954 eller 1960."

Kniven i tønna er av vanlig konstruksjon. Den viktige forskjellen er at bladet er rustfritt, men det er også noen detaljer ellers som skiller den fra tønnekniver flest. Utstikkeren ved ringen er bare en enkel, rett sak, bladfasongen er ikke som på andre tønnekniver, og bladnaglen fyller ikke hullet helt på samme måte som på de andre.

Tønnelengde 8 cm. Bladtykkelse 2,5 mm.

En fin modell som en tønneknivsamler må ha. Hvis man da ikke har bestemt seg for å begrense samlingen til for eksempel bare dem med valbjørk i superklassen.



Ruben Holmberg, antar jeg


Laget av Pontus Holmberg, altså? Men bladet har ikke Holmbergs vanlige stempler, som er disse to:

P. HOLMBERG og A.-B. P. HOLMBERG

Kniver med det siste kan ikke være eldre enn 1911, for det var da Holmberg ble et AB. Det betyr ikke at enhver kniv med den første merkingen må være fra før 1911. Selv noen av de nyeste knivene derfra er merket på den første måten (de aller siste har etset og ikke stemplet signatur). Noen kniver, også blant de aller nyeste, har den eldste signaturen på bladet og den nyere på sideskinnen. Knivprodusenter vet å rote det til for oss.

Slirekniver har ofte bladstempel PONTUS HOLMBERG. Jeg har ikke sett det på tønnekniver, men hvem vet?


I dette tilfellet er det brukt et helt annet stempel enn noen av disse:

R. HOLMBERG

Jeg går ut fra at dette fremdeles er firmaet Pontus Holmberg, men at R'en står for Pontus' nevø (Fritiof) Ruben Holmberg som var direktør fra 1916. Han har tydeligvis ønsket å være synlig i stempelet. Antar jeg. Eller har det noen annen forklaring?

(Pontus Holmberg selv ble forøvrig ikke gammel. Han levde fra 1852 til 1893.)

Marmérs kniv har nok også dette stempelet, uten at han har nevnt det i boka. Jeg gjetter at han bare ikke så ordentlig etter.

Her er det mer å finne ut. Kniven er laget med annet verktøy, og det er andre detaljer hele veien, og rustfritt blad i uvanlig fasong, så den er fra en egen produksjonslinje. Jeg synes det er litt rart, og har ikke slått meg til ro med at disse knivene er nyere enn en del andre som virker like nye og som har vanlig Holmberg-merking.

Kan det være en annen slektning enn Ruben, også med fornavn på R, som startet en liten produksjon av tønnekniver på egenhånd?


Jeg likte godt å ha et eksemplar i en farge som Marmér ikke hadde sett. Og nå som jeg altså hadde denne typen, trengte jeg den vel ikke i mer enn den ene fargen? Særlig siden den kostet litt? Å nei da:



En til


Rett etter at jeg hadde kjøpt den rødbrune, la samme selger ut en til av samme slaget, denne gangen med grønn tønne, og i samme fine stand. Og da måtte jeg ha den også, viste det seg. Her er den:










En nydelig sak. Den grønne plasten er marmorert og friskere enn på den rødbrune. Ellers er kniven helt som den forrige, med samme merking.

Den får et lite minus fordi plasten har krympet og ikke fyller helt ut plassen på sidene av tønna.

Merkelappen viser at den engang har kostet 11:- i en eller annen valuta.




2. Bröderna Jönssons Mora-versjon








Det står MORA på bladet, og siden morakniver gjerne er rødskaftet, er det ikke mer enn rimelig at den har rød tønne.

Tønna er så enkel som det går an, støpt i ett stykke, med stiften til låsen som eneste metall. At stiften er festet rett i plasten, virker ikke særlig solid.


På den andre siden av bladet står det MADE IN SWEDEN. Bladet er ikke rustfritt.


Tønnelengde 7,8 cm. Bladtykkelse 2 mm.

Jeg visste ikke riktig hvordan jeg skulle tolke dette med MORA, og tenkte at det var vel bare en eller annen som fant ut at det var en god forretningsidé. Hvis vi skal dømme ut fra hvor få eksemplarer vi ser av denne kniven, var ideen ikke særlig god likevel.

Men så fikk jeg vite fra Ulf Ahlström i USA at dette er kniver som Bröderna Jönsson i Mora laget rundt 1960!




En nesten maken








Nesten lik den med Mora-stempel, men denne gangen med rustfritt blad og svart tønne. Ellers er alt det samme, og alle dimensjoner er som på den røde.


MADE IN SWEDEN her også.





Når enkle slirekniver fra Mora ble laget mer eller mindre like med blad i enten rustfritt eller ikke-rustfritt (laminert) stål, ble rødt skaft forbeholdt de ikke-rustfrie. Det var praktisk for både produsenten og brukere, som med et blikk kunne skille dem. Dette gjelder også tønnekniver:

For er det noe som er irriterende for en tønneknivsamler, er det at vi må ta opp en hel gjeng kniver hver gang vi skal se på en bestemt kniv. For hvem er det vel ikke som stadig bestemmer seg for å gi hvert eksemplar en ordentlig merkelapp, uten at det blir noe av?

Jeg har også sett en med blå plasttønne, men noterte meg ikke hvordan den var stemplet.

Det er flere detaljer i Bröderna Jönssons tønnekniver som ligner svært på dem i R. Holmberg-knivene (utstikkeren til ringen, bladnaglen, låsen), og sammen med dette at de er sene, gikk jeg ut fra at de var fra firmaet Pontus Holmberg, som var de siste i Eskilstuna som produserte tønnekniver. Men så kom altså opplysningene fra Ulf Ahlström, som viste at de aller siste tønneknivene ikke kom fra Eskilstuna, men fra Mora.

.