15. desember 2011
Husflidskniv fra Elias Louen
Elias Louen og de andre Lindesnes-knivmakerne leverte kniver i mange kvalitets- og prisklasser, fra dem vi sikler mest etter nå og nedover til litt enklere kniver, og videre til de enda enklere som gjerne kalles husflidskniver, siden vi forbinder dem med Husfliden.
Ikke alle husflidskniver er laget på Sørlandet, men mange av dem kommer derfra. Og ikke alle utskårne kniver på Husfliden var enkle, men det er de enkle som har fått dette navnet.
En typisk husflidskniv
Husflidsknivene er vanligvis usignert, og da vet vi oftest ikke hvor eller av hvem de er laget.
Her er en helt typisk representant for disse. Utskåret skaft og slire, og usignert svenskeblad, altså blad av det slaget som for det meste ble laget i Eskilstuna.
Kniver som dette er vanlig å se på knivtreff, og svært mange knivsamlere har noen eksemplarer hjemme. Mange av dem ligner nøyaktig på denne her, og da er det fristende å tenke at akkurat de knivene er fra samme mann, og eventuelt håpe på Elias Louen, men dette er kniver som mange dyktige treskjærere kunne kopiere.
At denne er enkel, betyr ikke at den ikke er godt skåret. Det synes lang vei at vi her har en dreven treskjærer som ikke fomlet det minste. Jeg kan tenke meg at han ville imponert oss alle om vi hadde kunnet se ham i arbeid, for han var nok rask på labben.
Kanskje han er en av de kjente. Men han fikk neppe mye betalt for hver kniv.
De typiske husflidsknivene har en viss eleganse, med tynnvegget slire og blankt blad. Særlig brukbare er de ikke, og de ble nok sjelden kjøpt for å brukes.
Fra før av har jeg vist noen skikkelig staselige Lindesnes-kniver i artiklene nedenfor denne.
Og nederst under Diverse ligger noen av de enklere sakene.
De enkle er sjelden signert, og ofte ikke praktknivene heller. Louen-stempelet på dette bildet sitter på en praktkniv fra Elias Louen.
Hovedregelen er Elias når stempelet sitter på tvers, og faren Tarald når det sitter på langs. Men unntak finnes.
Det finnes minst to LOUEN-stempler, ett på 5,5 mm og ett på 8,5 mm.
En signert Elias Louen
Her om dagen fikk jeg bildene nedenfor fra en som har signerte Elias Louen-kniver.
Særlig i slira er det gjort mer ut av skjæringen enn på den enklere på det øverste bildet, men ikke mer enn at også denne her holder seg innenfor klassen enkel husflidskniv.
Og den er altså signert:
LOUEN. Uten dette stempelet kunne det lett blitt en viss avstand mellom en selger og en kjøper om det hadde vært en handel på gang.
Uten stempel ville selgeren kanskje trukket fram den pent avrundede holken som tegn på Elias Louen? Men også andre kunne gjøre det sånn.
Hvis du har navnløse kniver av dette slaget, er det bare å finne dem fram nå og se om de ligner tilstrekkelig på denne til at du føler deg sikker.
Jeg tok fram de få jeg selv har i skuffen. Men nei. Nesten, men ikke nær nok.
De fleste husflidskniver har usignert blad. Lindesnes-knivmakerne smidde selv, men gikk etter hvert for en stor del over til å bruke svenskeblader. Det kostet så lite å kjøpe et Eskilstuna-blad at det lønte seg bedre å bruke arbeidstiden på å skjære akantus enn på å smi.
For Husfliden var bladstempel neppe noe poeng. Kanskje de foretrakk å få kniven uten.
Og en til
Noe annet jeg fikk bilder av, er dette løse skaftet uten holk, og det løse bladet med lang tange. Også denne gangen har bladet stempel på tvers.
Skaft og blad hører ikke sammen. Når tangen er forlenget, som her, er ikke bladet laget for å sitte i et skaft som dette. I likhet med forrige skaft har det ikke hatt gjennomgående tange.
Hvis det ikke hadde vært for at dette skaftet er skåret helt som det forrige, ville det vært usikkert om det er fra Elias Louen. Men det har den typiske utførelsen, snitt for snitt.
I likhet med forrige kniv er skaftet slankere enn på den usignerte kniven jeg viste øverst her. De usignerte av akkurat denne usignerte typen har kraftigere skaftende enn disse to signerte. Jeg tror dette gjelder alle eksemplarer jeg har sett av akkurat den typen.
Dette bladet også er stemplet på tvers.
Mange Louen-kniver har usignert blad laget i Eskilstuna, og dessuten ser Eskilstuna-bladene ut til å ha vært et forbilde for det de smidde selv, i både form og finish.
I gamle kniver er det stadig noe nytt å studere og sammenligne. I Lindesnes-knivene er det særlig skjæringen vi studerer, iallfall har jeg selv ikke sett nøye nok på bladene de smidde. De er for en stor del i helstål, og jeg har ikke merket meg hvor mange av dem som er laminert (det er eksempel på laminert blad fra Birkeland i artikkel nedenfor). Så nå gleder jeg meg til å se dem om igjen på knivtreffene i 2012.
Løs kanon
Et løst blad som dette er en skummel sak som kan gjøre stor skade. Sett at noen har en usignert kniv av Lindesnes-type, og at han gjerne vil at den skal være en "sikker" Elias Louen? Og bytter ut bladet med dette? Siden kan den kniven bli en fasit som andre usignerte kniver blir sammenlignet med.
Dette bladet bør heller ikke få kortet ned tangen og bli satt inn i det løse skaftet det ligger sammen med her. Det kan eventuelt havne i en kniv med ødelagt blad, der bladet er helt likt dette, men også det er risikabelt.
Skummel sak, altså. I klassen "løs kanon på dekk".
.
