27. desember 2011
Små souvenirer fra Hallingdal
J
eg vet ikke om noen som samler på ordentlig på småsaker av dette slaget. Men noen gjør det nok. Jeg tror ikke at jeg samler på dem selv, men det ligger altså noen i skuffen.
Dette er noe jeg alltid gikk rett forbi, helt til for noen år siden. Da var det en på Knivtorget på Elverum som viste meg en med litt sølv på. Og det sølvet hadde telemarksdekor. Merkelig. Det er den som ligger lengst til venstre på dette bildet.
Tidligere i år var det en maken på eBay, med samme type sølvdekor, bare at da var det en dobbeltkniv.
Ingen av disse knivene greier å sette fart i knivfolket, men noen gjør det bitte litt mer enn de andre. Og det ergret meg faktisk en hel del da jeg ikke fikk den dobbeltkniven på eBay, men jeg hadde jo ikke lagt inn noe bud som var noe.
Lengre nede skal vi se på den med telemarksdekor, men først tar jeg de vanlige, som er laget i enorme mengder. Blant knivfolk har de lavest tenkelig status, og er dermed veldig billig å samle på.
De vanlige
Når man har en liten haug av noe, begynner man automatisk å gruppere. Denne gangen er det helt tilfeldig hva jeg har, og det er altfor få til å lage noen brukbar inndeling. Men nå som jeg viser noen bilder, blir jeg sikkert mer interessert og begynner å ta med flere hjem, og da kan det nok hende at jeg utvider dette siden.
Sånn ser de ut i den første gruppen: fargerike småtasser beregnet på turister, med NORGE og stedsnavn, og med dusk nederst i slira. De er til å feste med sikkerhetsnål, som ofte fulgte med. Slirene på dette bildet er nok ment å være veldig samisk-aktige.
Den i midten har original prislapp på baksiden: tre kroner.
Fra venstre: Røros, Åndalsnes, Hønefoss, Vøringsfoss og Kongsberg.
Stedsnavn er viktig på en souvenir. Det kan lages en samling på hundrevis av navn, fra de største steder til de minste der det var håp om at turister kom innom.
Disse knivene ble laget i store mengder på Geilo (og ellers i Hallingdal?), men det er vel sannsynlig at produsenter av souvenirer også andre steder i landet leverte sånt noe.
Skaft og blad ser sånn ut. Skaftet er oftest merket Norge. Bladet er tatt ut av tynn plate og umerket.
Målene varierer litt, men denne er ganske typisk:
Skaft/blad 6,8 cm (med blad på 3,3 cm). Bladtykkelse 0,6 mm.
Ragnvald H. Brusletto fortalte at han selv laget tusenvis av sånne blader, som kveldsarbeid.
Her er en gruppe med enklere slirefasong. Mye tristere enn de forrige. Knivene er de samme.
Fra venstre: Haukeliseter, Ørsta og Risør.
Det er gjort litt mer ut av kniven på den til høyre, som har fått sportsfisker med fiskestang som stikker opp over skaftet. Stangen som stikker opp, skulle jo vært en forlengelse av den i treet, men her mangler det mye på presisjonen.
Bladene er små som de forrige, eller litt større som dette på 4,6 cm.
Her er en gruppe med slire sydd med lærstrimmel langs eggsiden.
Den til høyre er sydd med vanlig tråd og hører ikke helt hjemme her. Den er like trist som dem i forrige gruppe.
Fra venstre: Stavanger, Kristiansand og Hindseter.
En egen gruppe er ørretknivene. De kan ha samme slags kniv som de andre her, eller helst den øverste med fiskeskaft.
Åmot og Trondheim.
Det finnes mange andre slags ørretkniver, i flere størrelser, utviklet på Geilo og siden kopiert av flere i Mora. Mange av dem er langt over dem på bildet i kvalitet. Jeg får vise fiskene en annen gang.
Jeg vet ikke hvem som har laget noen av disse knivene. De fleste av småprodusentene på Geilo har nok vært innblandet.
Når sluttet de å lage dem? Jeg husker jo at de var til salgs overalt, men hvem legger merke til akkurat når noe slutter å være i kiosken?
De litt mer interessante
Disse også er billige saker, men i en klasse over de forrige.
Jeg hadde ikke kommet til å legge merke til denne om det ikke var for "holken", som bare er en sølvplate på forsiden av slira. Den gjorde at jeg kjøpte kniven. Jeg kunne ikke skjønne at de hadde kostet på den en sølvbit.
Den er ellers også svært mye mer velgjort enn dem på bildene ovenfor.
Lengde skaft/blad 13,2 cm. Bladet er 0,6 mm tykt her også.
Bladet på denne og de to neste har ØYO-merking. Ikke umulig at det var ØYO som markedsførte dem.
"Holken" ser sånn ut:
Graveringen er av type Telemark, og kunne godt ha sittet på en staskniv derfra med Kleppo-forbilde.
Nå er dette selvfølgelig ikke en håndgravert sak, men likevel. Hvem har gravert originalen? Vi skal se på det, men først noen flere kniver av beslektet slag.
Her ligger den sammen med en dobbeltslire med kniv og gaffel. Gaffelen er nok også laget av ØYO.
Den jeg ikke fikk på eBay, var en slik dobbel sak, men den hadde samme slags sølv som den til høyre.
Her er en annen dobbel. Den har reinshorn i skaftene, og reinsdyret er tegnet sånn som Nils Jacob Dahle på Geilo har pleid å gjøre det. Jeg gjetter at den er fra ham. Eller Olav Skogheim?
Baksiden av slirene har stedsnavn: Narvik, Frognerseteren og Hamar. Mer interessant er at på den til høyre, den som har skaftene av reinshorn, er det skrevet eiernavn og dato med kulepenn:
Tove 16/6-1961
På denne er også stedsnavnet skrevet med kulepenn. På forsiden er den merket bare Norge.
Utførelsen er ikke identisk med de to andre, men jeg går ut fra at den er laget på samme tid som dem.
Hvis dette betyr at originalen til graveringen er så gammel som 1961, er det fra før de begynte å lage staskniver, de telemarkingene jeg ellers ville ha mistenkt for å kunne lage originalgraveringen. Eller er denne likevel nyere? Er det noen som vet noe her?
Men må han ha vært telemarking? Kan ikke en dyktig gravør hvor som helst få til noe sånt? Og for å trekke dette litt lengre, til ordentlige kniver: Når vi lurer på hvem i Telemark det kan ha vært som har laget en litt gammel, usignert Kleppo-lignende staskniv i middels kvalitet, uten at vi kommer i mål, er det så sikkert at han var fra Telemark?
